I slutten av januar presenterte Høyhastighetsutredningen sin sluttrapport. Kort tid etter begynte påstandene om at det ville koste 1.000 milliarder kroner å bygge ut et høyhastighetnett, å florere.

Både kommentatorer, redaktører, forskere og politikere brukte dette tallet når de argumenterte mot lyntog.

– Frp framstår nesten beskjedne når vi ser at de andre partiene er villig til å investere 1.000 milliarder kroner på «lyntog», uttalte partiets nestleder, Per Sandberg, i et avisinnlegg.

Problemet er bare at verken Høyhastighetsutredningen, Jernbaneverket eller Samferdselsdepartementet noen gang har brukt dette tallet.

– Når beløpet 1.000 milliarder blir lansert og får bli stående uimotsagt, også av Jernbaneverket, bidrar det til at det danner seg et inntrykk av at høyhastighetstog i Norge er å betrakte som et luftslott.

Det sier Jørg Westermann, daglig leder i Norsk Bane, som i mange år har arbeidet for raskere togforbindelser her til lands.

I dag arrangeres det nok en konferanse om lyntog i Oslo, denne gang i regi av næringslivet. En rekke store nærings– og handelsstandsforeninger står bak. Et sentralt spørsmål som arrangørene håper å få svar på, er nettopp prisen på en høyhastighetssatsing.

 

– Stor forundring

– Det er med stor forundring vi har registrert et veldig sprik mellom ulike utredninger, sier Jostein Soland i Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

– Jernbaneverkets utredningsteam har kommet fram til 1.000 milliarder, mens Deutsche Bahn snakker om omtrent halvparten av dette beløpet. Hvordan kan dette ha seg?

Uttalelsen viser hvordan beløpet 1.000 milliarder har festet seg i folks bevissthet, selv om det altså ikke er riktig.

Men hva er så den riktige prisen?

Da Høyhastighetsutredningens sluttrapport ble lagt fram, konstaterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at det «vil koste 800-900 milliarder kroner i bygge ut de foreslåtte alternativene», ifølge VG.

 

– 600 MILLIARDER

Ifølge Westermann er også dette tallet altfor høyt.

– 1.000 milliarder er en kortslutning. Dette tallet framkommer når alle alternative traseer i Høyhastighetsutredningen summeres. Men det er ikke aktuelt å bygge høyhastighetsbane gjennom for eksempel både Østerdalen og Gudbrandsdalen. Hvis man sorterer ut på denne måten blir sluttsummen for de norske strekningene cirka 600 milliarder, opplyser Westermann.

Thor Erik Skarpen er informasjonssjef for plansaker i Jernbaneverket.

– Anslaget på 600 milliarder høres vel greit ut, sier han.

– Vi sa at hvis vi skulle bygge absolutt alt på en gang, ville det koste 900 milliarder. Da snakker vi også om å bygge høyhastighetsbane noen mil inn i Sverige mot Gøteborg og Stockholm, og to veier til Stavanger, og det vil ikke være realistisk, tilføyer han.

– Har ikke Jernbaneverket følt noe behov for å dementere påstandene om en kostnad på 1.000 milliarder?

– Vi har aldri brukt det tallet selv, og har heller ikke sett noe behov for å si at det ikke blir så dyrt. Men det innebærer ikke at vi er negative til høyhastighetsbaner. Dette er noe vi ønsker å se nærmere på, svarer Skarpen.

 

– 400 milliarder

Men også 600 milliarder kan vise seg å være et altfor høyt beløp.

– Hva tilsier beregningene Deutsche Bahn har gjort for dere, Jørg Westermann?

– Prosjektene de så langt har utredet vil komme på om lag 290 milliarder. Det omfatter strekningene Oslo-Trondheim med en avgreining til Ålesund, og Oslo-Bergen-Haugesund-Stavanger, samt strekningen Ski-Ørje. Sluttsummen til Deutsche Bahn, når de er helt ferdige med sine utredninger, kan kanskje bli på nærmere 400 milliarder, svarer Westermann.

Samtidig påpeker Westermann at han ikke ser på dette som en utgift, men som en investering.

– Deutsche Bahn har beregnet nettoinntektene av de to førstnevnte strekningene til 8 milliarder i året for hver av dem. Inntektene fra gods og billetter vil altså være vesentlig høyere enn utgiftene til drift og vedlikehold.

tor.sandberg@dagsavisen.no

«Anslaget på 600 milliarder høres 
vel greit ut.»

Thor Erik Skarpen, informasjonssjef i Jernbaneverket

«1.000 milliarder er en kort-
slutning.»

Jørg Westermann, 
daglig leder i Norsk Bane

«En investering på 
svimlende 1.000 milliarder kroner fortoner seg rimelig utopisk. Vår råd er derfor at Kleppa stapper de tøvete lyntogideene der de hører hjemme.»

Jarle Skoglund, ansvarlig 
redaktør i Våre veger

 

«1.000 milliarder kan 
vi kanskje kalle 
fantasilliarder.»

Gudleiv Forr i Dagbladet

 

«Lyntog mellom de store norske byene kan komme til å koste opp mot 1.000 milliarder kroner»

Lars Risan, forsker ved 
Norsk institutt for by– og 
regionforskning

 

«Over 1.000 milliarder skal alt koste.»

Astrid Meland, kommentator i VG

 

«Lyntog er forferdelig ulønnsomt. Samlede investeringer utgjør cirka 1.000 milliarder kroner.»

Torbjørn Lothe, 
direktør NHO luftfart

SAGT OM PRISEN