22. juli-heltene kan få erstatning
ERSTATNING: Regjeringen foreslår at heltene fra i fjor sommer kan søke om voldsoffererstatning. Samtidig økes maksbeløpet for voldsofre.
Under terrorangrepet 22. juli i fjor bidro en rekke sivile i redningsarbeidet, både på Utøya og i regjeringskvartalet. Mange av dem med fare for eget liv.
Dagsavisen kjenner til at flere av heltene sliter med ettervirkninger av de sterke opplevelsene.
Gjeldende lovverk gir dem ikke anledning til å søke om voldsoffererstatning, men nå foreslår regjeringen at hjelperne fra i fjor skal få denne muligheten.
Det kom fram i går da justisminister Grete Faremo (Ap) la fram forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven. Endringene får virkning for erstatningskrav etter straffbare handlinger skjedd 1. januar 2011 eller senere.
Avgjørende
Det foreslås at «personer som har fått personskade i forbindelse med hjelp til ofre for en straffbar handling kan få voldsoffererstatning selv om de ikke er å anse som strafferettslig fornærmet og selv om de ikke handlet under instruks fra politiet.»
- Når vi ser hvor avgjørende frivillige hjelpere var for å redde liv under den enorme hendelsen, tenker vi at det er rimelig at man ikke selv må bære kostnadene hvis man får fysiske eller psykiske skader av det, sier statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) til Dagsavisen.
Lovendringen er en direkte konsekvens av 22. juli, men det er generell lovendring, ikke en særlov for 22. juli-berørte.
Aas-Hansen regner med at lovendringene blir vedtatt i Stortinget uten store protester.
- Vi har hatt et godt samarbeid med opposisjonen, så all ære til dem for et konstruktivt arbeid, sier Aas-Hansen.
Terje Otterbech (57) er blant dem som sto på fastlandet i Utvika og tok imot skrekkslagne og skadde ungdommer som hadde flyktet fra terroristen. Han er glad for regjeringens forslag. Selv kommer han ikke til å søke.
- Men det er mange av de frivillige som har slitt fælt psykisk, og de bør søke, sier Otterbech til Dagsavisen.
Øker erstatningen
Regjeringen foreslår også å heve den øvre grensen for voldsoffererstatning fra 40 til 60 G, og at denne skal kunne fravikes i særlige tilfeller. I rene kroner betyr det at erstatningen økes fra 3,2 til 4,75 millioner kroner, skriver NTB.
- Det er veldig bra. Jeg tenker på alle ungdommene som er blitt hardt skadd. De vil kanskje greie å komme over dette psykisk, men de fysiske skadene vil være der, sier Otterbech.
Det forventes at det samlede tallet søknader om voldsoffererstatning etter 22. juli vil komme opp i rundt 2.000.
Også bistandsadvokat Siv Hallgren i advokatfirmaet Elden hilser regjeringens forslag velkommen. Hallgren representerer rundt 180 fornærmede, både fra Utøya og regjeringskvartalet.
Hun påpeker at økningen av maksbeløpet kan bidra til at flere av de hardt skadde kan få et verdig liv.
- Man blir ikke rik av erstatning i Norge, men poenget er at man skal kunne få det tilnærmet slik man hadde det før, der er penger et viktig element. Helt som før blir det ikke uansett, sier Hallgren til Dagsavisen.
Hun roser regjeringen for at også frivillige hjelpere skal kunne få voldsoffererstatning.
- Det er et håndslag til den gode menneskelige moral, sier Hallgren.
sturla.hanssen@dagsavisen.no
