Kommisjonens trekker ikke konklusjonen om at Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har kommet til feil konklusjon. Men den mener de to rettspsykiatrisk sakkyndige ikke drøfter mulighetene for dette godt nok.
Tilpasninger og moderasjoner
Karl Heinrik Melle, som leder psykiatrisk gruppe i Den rettmedisinske kommisjon (DRK) hevdet da han forklarte seg i terrorrettssaken onsdag at Breivik kan ha lurt psykiaterteamet Tørrissen og Aspaas med sine åpenlyse tilpasninger og moderasjoner. Breivik har selv erkjent at han gjør de endringene han finner nødvendig i framstillingen av seg selv og sitt påståtte riddernettverk Knights Templar for å bli erklært tilregnelig.
– De sakkyndige Torgeir Tørrissen og Agnar Aspaas har den fordelen at de har observert Breivik i tre uker. De har tatt utgangspunkt i at dersom de ikke observerer tegn på psykose i løpet av denne tiden, er det lite sannsynlig at han er psykotisk. Men jeg skulle gjerne sett dem drøfte dette og forskjellige scenarier teoretisk. Jeg har sett pasienter skjule symptomer lenger enn tre uker, forklarte Melle.
Vanskelig utgangspunkt
Aspaas og Tørrissen hadde uansett et vanskeligere utgangspunkt for å gjøre korrekte vurderinger av Breivik, fordi det hadde gått rundt et halvt år fra 22. juli til de to påbegynte sin undersøkelse, ifølge DRK. Det første settet med psykiatere derimot hadde et meget godt utgangspunkt, mener Melle, som fremhevet i positiv retning det Breivik og andre har hevdet var mulige feilkilder for Synne Sørheim og Torgeir Husby:
Breivik hadde sittet i fullstendig isolasjon etter terrorhandlingene og var derfor ikke bevisst på eller orientert om hvordan omverdenen hadde reagert på angrepene, manifestet eller på hans framstillinger. Den terrortiltalte massedrapsmannen har imidlertid hevdet at Sørheim og Husby kan ha vært emosjonelt påvirket i møtet med ham nettopp fordi det var gått så kort tid siden den verste forbrytelsen i moderne norsk historie.
– Det er vanskelig å komme med en ny rapport, nummer to, og en ny konklusjon. En ting jeg savner ved begge rapportene, er samsvar mellom premiss og konklusjon, sa Melle.
Paranoid schizofreni
Som kjent hadde kommisjonen ingen «vesentlige bemerkninger» til den første rapporten, som gir Breivik diagnosen paranoid schizofreni.
– Det sa seg ganske fort at det ikke var vesentlige bemerkninger. Det oppfattet jeg som en akseptert oppfatning blant alle som var der, og det tror jeg de kan vitne om, sa Melle.
Melle fant heller ikke svakheter knyttet til metodikken til det første paret med sakkyndige. Det er ikke uvanlig at to sakkyndige – selv om de skal i henhold til oppnevningen være uavhengige – utelukkende gjennomfører samtaler med observanden i fellesskap.
Har aldri blitt gjort
Melle tok ikke selvkritikk på at kommisjonen ikke hadde innhentet den skriftlige dokumentasjonen som foreligger, slik det blir beskrevet at helst skal gjøres.
– Det kan jeg ikke huske at vi har gjort noen gang. Heller ikke som sakkyndig selv er jeg blitt bedt om oversending av dokumentasjon, sa han.
Melle kritiserer også begge sett med sakkyndige for ikke å gå hardere etter Breivik særegne bruk av fremmed- og nyord, og stiller oppfølgingsspørsmål ved påstander han har kommet med som berører virkelighetsforståelsen hans.
Mer omfattende enn vanlig
Kommisjonen har mulighet til å be om materiale i tillegg til det som er sendt inn, men Melle understreket at han ikke kjenner til at dette har skjedd, og det ble heller ikke gjort i denne saken. Han trakk også fram at begge de to erklæringene i terrorsaken er langt mer omfattende enn vanlig, kanskje så mye som ti ganger større enn normalt. (NTB)
