- De som forsøker gi et inntrykk av at vi ikke lenger skal ha frontfaget, eller lønnsevnen i de konkurranseutsatte næringer, som modell for de lønnsoppgjørene som skal følge etter, de mener jeg er på ville veier. Det er de konkurranseutsatte næringene som representerer verdiskapingen, som vi alle over tid skal leve av. Det opplever jeg at både jeg og LO-sjef Roar Flåthen er enige om, sier NHO-sjef John G. Bernander.
Han er tilfreds med at statsministeren ønsker et møte med partene for å evaluere erfaringene fra årets lønnsoppgjør.
- Det gjør vi alle klokt i. Også regjeringen som representant for arbeidsgiver. Men vi står fast på at det er de konkurranseutsatte næringene som skal gå foran og legge grunnlaget, sier han.
- Skammelig streik
At noe gikk galt i årets lønnsoppgjør, med en lang og stor streik i hele offentlig sektor, er de fleste nå i etterkant enige om. Bernanders analyse om hvorfor det gikk galt er som følger: Tosporsøkonomien i Norge, der alt som smaker av petroleum har en voldsom vekst og et rekordhøyt investeringsnivå, mens de næringene som lever av å selge sine varer og tjenester inn i det europeiske markeder sliter, er en stor utfordring.
Det bidrar til stor usikkerhet rundt hva lønnsveksten egentlig kommer til å bli, det som kalles lønnsglidning - summen av pris og lokale tillegg.
I årets lønnsoppgjør skapte det usikkerhet om hvilken ramme de som kom etter frontfaget faktisk skulle kunne forholde seg til.
- Staten la fram lavere prognoser i revidert nasjonalbudsjett enn det arbeidstakerorganisasjonene mente frontfagene ville lande på. Derfor ble det stor strid, og til dels saftig retorikk fra de ansattes side, sier han.
Han kaller det en «forventningskrise» i det offentlige, og mener det gjorde at Unio ikke «turte ta ansvar» for et forhandlingsresultat overfor sine egne medlemmer.
- Det er bortimot skammelig at løsningen, etter to uker i streik hvor uskyldige tredjepartsgrupper er de som lider, blir at Unio ber om lønnsnemnd istedenfor å ta ansvar for å forhandle fram et resultat, sier han.
Vil ansvarliggjøre partene
Derfor vil han på møtet med statsministeren også ta opp hvordan man i større grad kan ansvarliggjøre partene.
- Erfaringen viser at lønnsutviklingen de siste fem årene omtrent på gramvekta er blitt lik mellom offentlig og privat sektor. De siste fem årene har faktisk offentlig sektor stukket av med litt mer av lønnskaka. Forskjellene mellom regjeringens tilbud og organisasjonenes krav var i år så små, at jeg mener vi bør kunne forvente mer enn at man kaster landet ut i den største streiken i offentlig sektor siden 1984, sier han.
I stedet for å streike burde partene ha avventet neste års mellomoppgjør, som vil kunne gi alle grupper mulighet til å justere.
- Hvis det hadde vist seg at de hadde hengt noen tideler etter, så kunne de tatt det igjen da, sier han.
Ikke enige om oljeøkonomien
På sin avsluttende pressekonferanse onsdag sa SV-leder Audun Lysbakken at todelingen av økonomien var et argument for å begrense oljeaktivitet vår. Ikke bare av miljøhensyn, men også for å unngå overoppheting av økonomien.
Selv om Bernander også viser til store utfordringer ved en industri der en del går så det suser mens den andre går på dunken, er løsningen hans, ikke overraskende, ikke å kutte i aktiviteten.
- Det som er helt sikkert er at det i beste fall er naivt å tro at du skal strupe petroleumssektoren i Norge uten at det får fatale konsekvenser for velferden vår. Hadde vi ikke hatt den, så hadde vår situasjon vært som mange andre land i Europa. Løsningen må være å se på rammevilkårene for hva som skal til for å stimulere industrien for øvrig, sier han.
hannah.gitmark@dagsavisen.no
