Ny runde for Merete Hodne i lagmannsretten

Se gjennom referatet fra rettssaken under:

Saken mot Merete Hodne starter opp klokken 09.30 i dag.

Da saken gikk i Jæren tingrett i september i fjor, ble Hodne dømt til å betale 10.000 kroner i bot etter at hun hadde nektet Malika Bayan adgang til sin frisørsalong fordi Bayan brukte hijab.

Denne gangen er det Gulating lagmannsrett som skal behandle saken.

Før saken startet opp i morges var det et stort presseoppbud i rettsal 1 i tredje etasje på tinghuset.

Det statsadvokat Asbjørn Eritsland som skal være aktor i saken, mens Linda Ellefsen Eide.

Eide sitter nå inne i salen med Hodne og saken skal straks starte opp.

Saken skal gå som en såkalt meddomsrettsak med tre fagdommere og fire lekdommere.

Dommerne skulle ha vært her nå, men noe av det tekniske er ikke på plass.

Det ser ut som en saksbehandler i lagmannsretten holder på å fikse dette.

Da er retten satt. Det er lagdommer Jon Atle Njøsen som skal være rettens administrator.

Njøsen starter opp med å ta for seg noen formaliteter fra saken i tingretten og sier også hvem som skal være vitner i saken.

Han sier også hvem som er dommere her i lagmannsretten og tar for seg habilitetsspørsmålet.

Det er ingen innsigelser mot rettens habilitet.

Njøsen leser opp tiltalebeslutningen og ber om at Merete Hodne reiser seg.

Hodne oppgir personalia og blir spurt om hun erkjenner straffskyld.

– Nei, sier Hodne.

– Hva som faktisk ble sagt

Statsadvokat Asbjørn Eritsland holder et innledningsforedrag der han skal gjøre en kort redegjørelse for saken.

I utgangspunktet har Hodne fått et forelegg for episoden. Malika Bayan Kom til Hodnes frisørsalong på Bryne den 1. oktober i fjor.

– Hun ble da avist, sier Eritsland og viser til at dette handler om straffelovens § 186 som i dette tilfelle går på å ha avvist en person på grunn av religion.

Eritsland sier at det eneste vitnet fra påtalemyndigheten vil være Malika Bayan.

Forsvarer Eide sier at hun er enig i det som Eritsland har sagt.

– Men dette er en tvist om hva som faktisk ble sagt og det vil Hodne forklare seg om under hennes forklaring.

Eide viser også til at tre vitner skal forklare seg om motivet for hva Hodne skal ha gjort og tar for seg disse.

Forklarte seg

Hodne har tatt plass i vitneboksen og skal forklare seg.

– Hun ble stoppet i døren den 1. oktober 2015. To personer i hijab kom gående mot salongen min.

Njøsen har først litt spørsmål om salongen til Hodne.

Hodne sier at hun var alene på jobb og at hun hadde en kunde i stolen.

– Jeg holdt på å farge håret på kunden. Bayan kom ikke inn i salongen. Jeg så henne i vinduet. De kom gående i to fotside hiijaber med barnevogn. Hun ene spurte hva det kostet å stripe håret. Jeg sier at jeg behandler ikke dere. Dere får spør en annen plass. Jeg møtte dem nok ikke med et smil. De så ikke veldig overrasket ut og smilte, sier Hodne.

Njøsen spør om hvorfor Hodne ikke ville gi en pris.

– Jeg blir provosert av hijab, jeg ser på hijab som et totalitært symbol på muhammedanismen, sier Hodne som vil støtte seg til notatene sine.

Hun får lov til dette og begynner å snakke om sharialover på midten av 1980-tallet og islam og hvorfor hun kaller det for muhammedanismen og hvilken oppfatning hun har av dette.

Hodne fortsetter å snakke om hva hun syns om islam.

Njøsen spør om hvilket forhold Hodne hadde til dette forut for episoden.

Hodne svarer at hun var med i noe som ble kalt nettkrigerne og at det ble laget et program om muhammedanismen.

Hodne sier også at hun vet at det er muslimer som bruker hijab som er av det religiøse slaget, som bare tror at de må bruke denne.

Hun fortsetter med å snakke om henselsen som fant sted i salongen hennes var planlagt og at dette fant sted samme dag som den nye straffeloven kom på plass.

– Malika sa selv i tingretten at hun kunne klippe seg selv om det var menn tilstede. Det viser at hun selv ikke vet hva hijab betyr. Det viser at hun ikke har kunnskaper om hijab, sier Hodne.

Hodne tar for seg en kvinne i Saudi Arabia som sitter i fengsel fordi hun har vist håret sitt.

– Og jeg kan ikke klippe kunder som ikke kan vise håret sitt til menn. Det går masse folk forbi salongen. Det er min menneskerett å ha meninger om det totalitære symbolet hijab. Denne tiltalen er et overgrep mot min person. Jeg er en politisk aktivist. Jeg mener at jeg må få ha lov til å ha mine politiske meninger, sier Hodn

Eritsland tar for seg noen Facebook-meldinger der Hodne har postet at hun ikke har tatt inn to hijabkledde kvinner inn i salongen og at hun ikke ønsker å ha ondskapen inn dørene hos seg.

Verdensherredømme

Han tar for seg en ny melding på Facebook. Det går på at islam er verre en nazismen.

Hodne sier at hun skrev dette mye før og at hun har lært mye de siste årene og at hun den gangen tok alle muslimer under en kam.

Eritsland tar for seg en sak om nettkrigerne som har stått i VG. Det er litt usikkerhet om når denne er fra. Men i denne har Hodne sagt at hun gjør det for familien, og at dersom hun ikke hadde hatt barn så ville hun ikke kjempet mot Islam. Hun sier også at islam vil ha verdensherredømme og overta i Norge.

Hodne sier at dette var før hun fikk et mer nyansert syn på islam.

Eritsland tar for seg en ny post på Hodnes Facebook fra den 22. oktober 2015.

Her skriver hun at hun ikke trodde at hun skulle bli mer overrasket og at hun hadde mottat et brev fra likestillingsombudet om at hun måtte stenge salongen dersom hun ikke tok mot muslimske kunder. Hodne skriver videre at dette ikke vil bli noe problem da hun har anskaffet to pyntegriser som skal stå synlig i vinduet. Hun har også i innlegget tatt for seg navnet til saksbehandleren som ikke har et norskklingende navn.

– Var det for å henge ut ham, sier Eritsland.

– Ikke for å henge ham ut, sier Hodne.

– To pyntegriser i vinduet?

– Det har jeg. Jeg har to pyntegriser i vinduet. De har sløyfe på. Jeg fikk dem av en kvinne fra Kenya. En tidligere redaktør har skrevet at jeg har drevet med apartheid. Jeg har masse venner av utelandsk opprinnelse. Hun som kjøpte grisene syntes at dette var så urettferdig, så hun kjøpte disse til meg. De har stått som et symbol på mangt siden da, sier Hodne.

Eritsland spør om Bayan.

Hodne sier at de har vært på en debatt sammen og videre at hun følte at de hadde god kjemi sammen.

Ifølge Hodne er det ingenting med Bayan som tilsier at hun står for noe politisk islam.

Forsvarer Eide får ordet og spør om at Hodne sa at hun bare så en hijab.

– Jeg føler at hijab er det samme som IS-flagg. Muhammed brukte dette flagget på sin krigsferd for så mange år siden, sier Hodne og fortsetter med at hijaben er et politisk symbol.

Hun fortsetter med at en ikke kan vite hvilken person som er under hijaben.

– Men er det noen som ønsker verdensherredømme, så er det jo noe å frykte, sier Hodne.

Eide spør om motivet for nekte Bayan å komme inn i salongen.

Hodne svarer at det har noe med det politiske symbolet hijab å gjøre.

Eide spør om hva Hodne vil gjøre dersom det kommer en person med hijab i salongen i dag.

– Da vil jeg spørre om hun kan ta denne av seg og om det er greit at menn ser henne. Dersom dette er tilfelle er har hun ikke noe med politisk islam å gjøre og jeg ville ha klippet henne, sier Hodne

Eide fortsetter med å spørre ut Hodne.

Det ender med at Hodne sier at hun ikke nektet Bayan å få en pris på grunn av religion.

– Det var fordi hun bar det totalitære symbolet hijab, sier Hodne.

Hodne er ferdig og retten skal ta pause i et kvarter.

I utgangspunktet var det nå Bayan som skulle ha forklart seg.

I stedet har vi fått inn en mann som skal vitne i saken.

Mannen skal ha observert noe av hendelsen den 1. oktober 2015.

Vitnet sier at når han skulle gå ut sto fem til seks person ved stedet han var på og at de snakket om at de skulle gjøre slik og slik og gå opp til Merete.

– Da jeg leste om dette i avisen tenkte jeg fasiken. Det var ikke slik det var. De planla dette på forhånd. Jeg så hun pene damen, og en mann med skjegg. Så var de fem til. Hun fine sitter her ute på gangen, sier vitnet.

Eide spør om hun har sett mannen med skjegg tidligere.

Vitnet sier at det har han.

– Jeg overhørte dette og syntes at det var urimelig da jeg leste avisen senere. Det var han med skjegget som styrte samtalen, sier vitnet.

Han sier at han ikke kjenner Merete Hodne, og vitnet er ferdig.

Ble sjokkert

Da har Bayan kommet inn i salen.

Eritsland ber henne om å forklare seg om hva som skjedde den aktuelle dagen.

– Det som skjedde var at jeg og en venninne var ute på handletur. Vi skulle også sjekke noen frisørsalonger da jeg ville bleke håret mitt. Sjekke priser og slikt. Jeg så Meretes salong og gikk opp dit. Da jeg åpnet døren kom Merete at jeg måtte komme meg ut og gå en annen plass. Da jeg ville spørre om prisen så sa hun at hun ikke tok på sånne som meg. Jeg ble litt sjokkert og skjønte ikke hva som hadde skjedd. Etterpå snakket jeg med venninnen min og hun var ganske sjokkert hun også, sier Bayan.

Eritsland spør om hvordan hun var kledd.

– Normalt, sier Bayan og reiser seg opp og viser:

– Bukse, genser, jakke og hijab. Venninnen min hadde på seg en blå og hvit tunika, dongeribukse og hijab, sier Bayan.

Eritsland spør om andre steder der Bayan og venninnen var innom og får svar på dette.

– Du brukte navnet Merete. Kjente du henne fra før, sier Eritsland.

– Nei, jeg kjente henne ikke, sier Bayan og tilføyer at hun heller ikke har visst noe om hva Hodne har stått for.

Bayan sier at hun ikke visste noe om Hodnes holdninger og at hun ikke har hatt noe ønske om å framprovosere en situasjon.

Eritsland tar for seg det forrige vitnet og at han forklarte at var i Bryne denne dagen og at han overhørt noen snakke om at de skulle gjøre slik og slik og gå til Merete og at denne personen er Bayan.

– Dette er helt absurd og ikke sant. Vi var ikke der. At han overhørte oss og en voksen mann med skjegg er absurd. Vi var bare to jenter som var ute, sier Bayan.

Eritsland vil spørre henne om bruk av hijab.

Bayan sier at hun har tatt navnet sitt i 2014 og at hun har brukt hijab siden sommeren 2014.

– Jeg konverterte til islam i 2011 og tenkte i lange tider om å ta på hijaben. Men jeg var ikke helt klar den gang. Da jeg skulle gjøre dette ville jeg være helt sikker på det, sier Bayan og tilføyer litt omkring prosessen rundt dette.

Eide har fått ordet og spør ut Bayan. Blant annet om hun har et bevisst forhold til bruk av hijab.

Bayan blir også spurt om sitt forhold til islam og koranen.

– Men jeg bruker sminke og jeg går i dongeribukse. Det er så langt jeg har kommet, men hvor relevant er dette, sier Bayan.

– Hva har min måte å praktisere islam om mitt kjennskap til koranen med denne saken å gjøre, sier Bayan.

– Nå er det jeg som stiller spørsmålene, sier Eide.

Lagdommer Njøsen avbryter og Eide har ikke flere spørsmål.

Hodne får ordet og sier at det er en del her hun føler ikke stemmer.

Bayan er ferdig og forlater rettslokalet

Saken startet opp etter pausen med flere vitner.

Mona Walter kommer inn i salen og oppgir personalia.

På svenske Wikipedia står følgende om Walter: "Walter, som flydde till Sverige 1994, föreläser om sitt liv i Somalia, sin uppväxt i ett muslimskt hem, sin omvändelse till

[ kristendom ]

, sin

[ islamkritik ]

och vikten av

[ religionsfrihet ]

i invandrartäta förorter."

[ Les mer om Walter her. ]

Eide ber Walter si noe om sin bakgrunn og vil at hun også skal si noe om bruken av hijab.

Ifølge Walter kan en person som bærer hijab ikke ta denne av seg i nærheten av andre personer og videre at dette er en forbytelse mot islamsk lov.

Eide sier at det ikke er alle muslimske kvinner som bærer hijab.

Walter snakker om at hijaben tilhører den politiske delen og at det stemmer at en rekke muslimske kvinner ikke bærer hijab.

Eritsland spør om det er kvinner som bærer hijab som ikke er en del av det politiske islam.

Walter sier at det kan hun ikke vite noe om.

Walter er ferdig og forlater salen.

Vi skal avslutte med to vitner på telefon. Det vil ikke bli referert fra disse.

Det har vært en pause her i retten og det var snakk om å frafalle det siste vitnet, men etter Hodnes ønske skal det siste vitnet også høres.

Vitnet er en kvinne som skal forklare seg på telefon.

Kvinnen er fra Iran og blir bedt om å forklare seg om bakgrunnen sin.

Hun sier at hele familien har vært muslimer og ingen av kvinnene i familien har båret hijab før det ble endringer i styresettet i 2006.

Kvinnen ser på seg som fortsatt muslim, men bærer ikke hijab i Norge.

Ifølge vitnet har hijaben noe med islamisme å gjøre.

Prosedyrer

Statsadvokat Eritsland har startet opp på sin prosedyre.

Han har laget et juridisk utdrag der han har tatt inn straffelovens § 185 som omhandler hatefulle ytringer, og straffelovens § 186 som er gjeldende i denne saken.

– Lovbestemmelsen gjelder en person son nekter en person varer eller tjenester på forskjellig grunnlag og i denne saken er det religion som er det avgjørende, sier Eritsland.

Han har tatt med to dommer relatert til den gamle straffeloven.

Når det gjelder § 186 finnes det foreløpig ikke rettspraksis ifølge Eritsland.

– Det er heller ikke tvilsomt at Malika Bayan ble avvist fordi hun brukte hijab. Vi har hørt at Hodne har snakket om at hijaben er et totalitært symbol på det politiske islam. Men det vesentlige er at hun ble avvist uten å vite noe om fornærmede. Grunnen til at hun ble avvist etter påtalemyndighetens mening at hun bar et religiøst symbol. Hun gjorde dette som en påminnelse om gud og at det var viktig for henne at hun ble gjenkjent som muslim, sier Eritsland og fortsetter:

– Hun er nektet ut fra sin religion og sin praktisering av religion.

Eritsland viser i den forbindelse hva Hodne har skrevet på sine Facebook-sider, blant annet om at hun har avvist to hijabkledde kvinner og at hun ikke ønsker «ondskapen inn dørene».

Eritsland tar også for seg det siste innlegget til Hodne på Facebook og dette med de to pyntegrisene Hodne har satt opp i vinduet på salongen sin.

– Hva var grunnen til at Bayan ble avvist. Slik påtalemyndigheten ser det var det på grunn av sin religion, og da er dette straffbar diskriminering etter lovens forstand, sier Eritsland.

Han sier også at Hodne har handlet med subjektiv skyld.

Eritsland legger ned påstand om at Hodne dømmes til 10.000 kroner i bot, subsidiært 20 dager i fengsel og viser til at det foreligger allmennpreventive hensyn.

Eide skal holde sin prosedyre.

– Som jeg innledningsvis sa er forsvarer av en annen oppfatning om hva denne saken handler om, sier Eide og starter med å snakke om beviskravet i saken.

Og dette går på dette med utover enhver rimelig tvil.

– Kan retten utelukke Hodnes forklaring så kan retten dømmes. Men kan retten ikke utelukke denne,  da skal hun frifinnes, sier Eide.

Hun sier at bevisbyrden ligger hos statsadvokaten.

Ifølge Eide vil hun innom tre forskjellige punkter i sin videre prosedyre og da snakker vi om juss.

– Bæring av hijab er ikke utøvelse av religion, men et politisk symbol basert på sharialovene som gjelder strenge straffer av kvinner som ikke bærer hijab, sier Eide.

Hun sier at hun vil fortsette å snakke om subjektiv skyld når det gjeder Hodne.

Ifølge Eide er det sentrale her hva Merete Hodne oppfattet den aktuelle dagen.

Hun snakker videre om at det Hodne har gjort er politisk motivert.

– Dersom retten er i tvil om at dette er politisk eller religiøst motivert så skal Hodne frifinnes, sier Eide og viser til beviskravet i strafferetten.

Eide sier at hun i den siste delen av sin prosedyre vil inn på EMK og EMD, den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen.

Eide snakker også om salongen til Hodne og at dersom hun skulle ha klippet kvinner med hijab, så ville hun ha blitt nødt til å diskriminere menn, som da ikke ville få tilgang til salongen.

Hun legger ned påstand om at Hodne skal frifinnes og sier også noe subsidiært om straffeutmålingen.

Eritsland får ordet til replikk og sier at dette som er sagt om diskriminering av menn ikke har noen realitet, da en aldri kom så langt at en fikk diskutert om bayan var villig til å ta av seg hijaben.

Saken er tatt opp til doms. Njøsen sier at han antar at dommen foreligger på torsdag.

Det blir avtalt at dommen skal forkynnes for Hodne den 11. januar klokken 12.00.