Vil ha fart på Hillevåg-utvikling

Selv om dagens sykehus fortsatt blir liggende på Våland i overskuelig framtid, mener Henrik Lundberg i KAP arkitekter at tiden er inne for å løfte blikket og sette i gang en større satsing på Hillevåg som bydel.

– Sykehuset på Våland må ses i en større sammenheng. Det handler om byutviklingen i hele Hillevåg, som er et betydelig transformasjonsområde som ikke har fått nok oppmerksomhet, sier Lundberg til RA.

Han mener kommunen burde vært tidligere og tydeligere på banen med tanke på bydelens utvikling.

– Du har Kilden og en bred, forblåst vei der bussveien skal komme, og det er i grunnen det. Det virker som det ikke er noen helhetlig plan i det kommunen ønsker å få til i Hillevåg, og derfor har området blitt ganske stusslig etter hvert, sier han.

Foreslår utviklingsselskap

Lundberg synes likevel området har et kjempepotensial, og at sykehuset kunne vært motoren som dro det hele i gang.

– Ved å legge sykehuset til Ullandhaug har drivkraften for endring blitt dratt ut av bydelen, og tappet området for den ressursen og de endringskreftene. Det som er helt nødvendig nå er å få på plass et utviklingsselskap som kan samordne og sørge for utvikling, sier Lundberg som trekker fram Urban Sjøfront, Hinna Park og Forus Næringspark som eksempler på utviklingsselskaper som har gjort en god jobb for sine områder.

Lundberg får støtte av Inge Oliversen, leder for eiendomsutvikling i Fellesskjøpet. Han er også daglig leder i Stavanger Sør, en næringspark Felleskjøpet har etablert, som i kraft av å være en stor grunneier i Hillevåg har prøvd å få til den utviklingen Lundberg vil ha.

– Det har vist seg veldig krevende å få til en ønsket utvikling i Hillevåg på grunn av en del rekkefølgetiltak og konjunktursvingninger, men det er ingen tvil om at kommunen også har forsømt seg i byutviklingsarbeidet i Hillevåg, sier Oliversen, som sier at Fellesskjøpet stiller seg positive til et eget utviklingsselskap i bydelen.

– Slik det har vært nå har det vært opp til hver enkelt grunneier å løse både sine egne og hele bydelens infrastrukturproblemer. Vi håper kommunen gjennom det nye eiendomsselskapet blir med på laget, da de også blir en veldig stor grunneier og utvikler med tanke på sykehustomten, sier Oliversen.

Skjørestad vil ha samarbeid

Direktør for bymiljø og utbygging, Leidulf Skjørestad, sier at han ikke helt kjenner seg igjen i kritikken som nå kommer.

– Vi har i mange år oppfordret grunneierne i Hillevåg til å få til et felles selskap, da det hadde vært fornuftig og nyttig med et tettere samarbeid med tanke på å se helheten i bydelen, sier Skjørestad, som peker på at det har blitt laget et felles områdeprogram for Hillevåg, som ble vedtatt i 2014.

– Det er klart at det nye eiendomsselskapet må avgjøre hvordan det skal stille seg til utviklingen som er planlagt i Hillevåg da det starter opp 1. april, sier Skjørestad.

Støtter Hillevåg-kritikken

Sivilarkitekt Per Th. Grimnes støtter ideen om å opprette et utviklingsselskap for Hillevåg.

Grimnes har jobbet med byutvikling det meste av sitt yrkesaktive liv, og deler kritikken om utviklingen i Hillevåg.

– Jeg vil si det er like stor kapasitet i Hillevåg som det er i Urban Sjøfront, men foruten Kilden har det vært minimal utvikling der. Det ligger veldig store muligheter i den bydelen, sier han.

Grimnes skryter av jobben som har blitt gjort både i Urban Sjøfront, og av Hinna Park, men sier det er vesentlige forskjeller der.

– Urban Sjøfront hadde en mer koordinerende rolle, og gjorde en meget god jobb med å samordne interessene i området der, selv om de ikke har gjort selve jobben selv. Der har Hinna Park bidratt mer aktivt i selve utformingen av Jåttåvågen, og også de har gjort en god jobb. Begge varianter kan fungere i Hillevåg, sier Grimnes.

– Mental byutvikling

Sivilarkitekt Kristin Gustavsen sier måten en følger opp visjonen som blir lagt er avgjørende. Gustavsen var leder for Urban Sjøfront fra 1999 til 2012, og får mye av æren for utviklingen som har skjedd i de områdene.

– Vi lanserte en visjon i 1999, og den visjonen er lett å kjenne igjen i dag. Det er avgjørende at du følger den visjonen du har lagt, og bruke den som en kokebok for utviklingen, for hvis ikke ender visjonen fort opp som et glanspapir, sier hun.

Gustavsen forteller at den mentale byutviklingen nesten var like viktig som den fysiske.

– I Urban Sjøfront har det vært en total forandring, fra en bakgård til et av byens mest interessante sted. Det skjer også mye på det mentale, og da må du ha med deg grunneierne og alle andre aktører med på laget for å holde trykket oppe i prosjektet, sier Gustavsen.