Annonse
I flere hundre år har medisinen i stor grad omfattet miljørettet helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. I Norge ble det klart formulert i Sundhetsloven av 1860. Nå blir behandlingen prioritert langt foran folkehelse og det miljørettede forebyggende arbeidet, noe nedbemanningene i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet viser, hevder flere.

Vil frata Høie helseoppgaver

Helse- og omsorgsdepartementet bør deles i to, mener prisvinnende spesialist i arbeidsmedisin.

Annonse
Rogalandsavis

Når den nye regjeringen kommer på plass etter valget, bør den omfatte både et sykdoms-, pleie- og omsorgsdepartement og et helsedepartement i ordets rette forstand, anbefaler Jan Vilhelm Bakke.

– Vi har lenge visst at 90 prosent av forutsetningene for helse ligger utenfor helsesektoren, påpeker han.

– Hva vil man kunne oppnå med en todeling av departementet?

– Sykdoms-, pleie- og omsorgsdepartementet kan fortsette å konsentrere seg om de oppgavene de allerede prioriterer. Det nye Helsedepartementet kan fullt ut bruke sine ressurser til å fremme folkehelse, helse, miljø og sikkerhet i Norge, svarer Bakke.

– Mener du statsråd Bent Høie i større grad har opptrådt som en sykdomsminister enn som en helseminister?

– Ja. Når det ikke er ressurser, kapasitet og interesse for å ta vare på helsa, trenger vi et nytt helsedepartement.

LES OGSÅ: «De er er kjempefornøyd med jobben jeg gjør. Jeg skjønner ikke hvorfor de valgte meg»

Nedbemanninger

Bakke har i mange år arbeidet som overlege i Arbeidstilsynet. I fjor mottok han Kronprins Haakons forskningspris for astma og allergi, da den ble delt ut for første gang. Bakke fikk prisen for sitt arbeid for å bruke kvalitetssikret forskningsbasert kunnskap i miljørettet helsefremmende og forebyggende arbeid.

Bakke understreker overfor Dagsavisen at han nå står fram som fagperson med egne faglig baserte synspunkter, og ikke som overlege i Arbeidstilsynet.

Han har med stor interesse fulgt utviklingen i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet de siste par årene. Som Dagsavisen har skrevet i flere artikler, har regjeringens budsjettkutt og krav om avbyråkratisering, fått dramatiske konsekvenser for både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Antallet årsverk er krympet betydelig. Regjeringen forlanger at nedbemanningen skal fortsette i inneværende år og de neste årene, til tross for omfattende protester fra ulike hold. Mange har stilt spørsmål ved hvordan nedbemanningen vil kunne påvirke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i hele Norge. Nå slutter Bakke seg til kritikernes rekker.

LES OGSÅ: Krever raske kutt

– Regjeringen krever selv i utredningsinstruksen, at helse skal inngå i konsekvensutredningene av beslutninger og regelverksendringer, men gjør det ikke. Nå skjærer helseministeren bort vitale deler av det apparatet vi har til slike risikovurderinger i Folkehelseinstituttet og i Helsedirektoratet, sier Bakke.

Regjeringen har forsvart nedbemanningen blant annet med at «det er ikke fornuftig politikk å la være å gjennomføre denne effektiviseringen hvis det viser seg at vi kan spare penger og samtidig styrke fagmiljøene».

Dette uttalte statssekretær Frode Hestnes (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet, til Dagsavisen 21. juni.

Omfattende lovverk

Bakke, på sin side, mener et nytt helsedepartement, etter delingen han foreslår, må omfatte både faginstitusjoner og direktorater uten nedskjæringer.

– Da kan et slikt departement både få og ta ansvar for folkehelse i alle samfunnets sektorer, gruppe- og individrettet, så vel som miljørettet, og bidra til innhold i de mange lovene og reguleringene som har helse som formål.

– Hva slags lover sikter du til?

– I tillegg til folkehelseloven er plan- og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven de viktigste, svarer Bakke.

– Svært mye av det øvrige lovverket er også i større eller mindre grad begrunnet i helsehensyn, eksempelvis friluftsloven, produktkontrolloven, genteknologiloven, vegtrafikkloven, motorferdselloven, utdanningsloven og barnehageloven. Bare det å få oversikt over regelverk av betydning for helsa, er en formidabel oppgave. Enda viktigere er å kvalitetssikre innhold og implementering, fortsetter han.

LES OGSÅ: Leger frykter svekket smittevern

– Noen få prosent

Bakke påpeker også at det å kunne sikre nordmenn god helse krever tverr- og flerfaglig teknisk-medisinsk kompetanse på mange felt, inkludert toksikologi, smittevern, normering, inneklima, luftforurensning inne og ute og arbeidsmiljø.

– Hvordan bør midlene som i dag går til Helse- og omsorgsdepartementet fordeles mellom de to nye departementene du foreslår?

– Samlet budsjett under et slikt nytt helsedepartement vil knapt utgjøre noen få prosent av det nåværende departementet, men kan sikre mer målrettet, faglig og effektiv bruk av samfunnets ressurser til å fremme folkehelse.

– Hvordan vil en deling kunne påvirke folk flest?

– Jeg tror at riktig gjennomført vil det bli lettere for brukerne å finne fram, enten spørsmålene gjelder sykdom, pleie eller omsorg, eller råd, kunnskap, veiledning og regler knyttet til forhold av betydning for helsa.

LES OGSÅ: På helsa løs i helseinstituttet

Annonse