Venstres «flinke pike»

I forbindelse med stortingsvalget har Rogalands Avis intervjuet toppkandidatene til de åtte største partiene som stiller til valg i Rogaland. I dag er det Iselin Nybø (V) sin tur.

I et gammelt trehus med grønn ytterdør bor Iselin Nybø (V). Huset, med medfølgende rosebusk, kjøpte hun i 2007. Siden den gang har det skjedd mye for politikeren, og hun har blant annet lagt bak seg fire år på Stortinget. Det har vært fire år med hardt arbeid, oppturer og nedturer.

– Jeg har vært jublende glad, pisse sur, frustrert, sint, fornøyd og misfornøyd, sier Nybø, og slår fingrene mot håndflaten for hvert nye ord hun ramser opp.

– Men jeg elsker det! Jeg elsker å gjøre en forskjell!

Det var engasjementet som førte henne inn i politikken i utgangspunktet. Hun har alltid vært aktiv. Korps, kor og speider var en del av hverdagen i mange år, før det ble byttet ut med politikk i 1999, da hun ble spurt om å stå på liste for Venstre.

– Engasjerte folk kan gjøre nytte for seg på mange områder. I lokalpolitikken er man avhengig av folk med engasjement, uavhengig av hva de er engasjert i.

Hun gikk fra kommunestyret i Randaberg, til  bystyret i Stavanger og endte til slutt opp på Stortinget. Engasjementet har hun fortsatt med seg. Hun tror det er en av hennes styrker som politiker.

– Ja, kombinert med at jeg er hardtarbeidende, sier hun, og prøver å komme på hvilke andre ord som beskriver henne best.

– Jeg er ikke en politiker som skyter fra hofta og håper på det beste. Jeg er nøye, som jurister flest, og jeg kan kjenne meg igjen i å være «flink pike».

Hun håper og tror andre vil bruke samme beskrivelse om henne.

– Jeg tror ikke folk har et inntrykk av at jeg slapper av. I så fall må jeg virkelig ta tak i meg selv, sier hun og ler.

Skifte lyspærer

Fordeling av tiden mellom Oslo og Stavanger har ført til at hun har blitt nødt til å ofre noe. Og at det er ting hun går glipp av hjemme i Stavanger. Derfor er hun glad for, og avhengig av, at hun har venner og familie som forstår at hun ikke er med på ting fordi hun ikke vil, men fordi tiden ikke strekker til.

– Du må ha venner som spør om du vil bli med på tur på tirsdag, og som fortsetter å spørre på onsdag og torsdag. For en dag er du plutselig hjemme og har tid.

Men Nybø er ikke bare stortingsrepresentant i ukedagene. Jobben fortsetter i helger og ferier. Hjernen og telefonen må alltid være på, uavhengig av hvilken dato kalenderen viser.

– Alle kan være lokalpolitiker, men ikke alle kan være stortingspolitiker. Å være stortingspolitiker er mer enn en jobb eller en livsstil. Du må alltid være på. Du må ta telefonen selv om du er på ferie, og dagen din slutter ikke klokken 16.00. Det er nok det mest krevende for de rundt meg, at jeg aldri får skrudd av. Og at de må gjøre de små tingene du ikke rekker, som å skifte en gåen lyspære, sier hun, og nikker opp mot lysekronen i taket, hvor tre av fire pærer lyser.

– Men jeg mener jo at prisen å betale for et demokrati aldri kan bli for høy, legger hun til.

– Men hvor mye skal man egentlig ofre?

– Du må i alle fall kunne ofre å være borte fra familien i perioder, og at andre må skifte lyspærene for deg innimellom.

Da Nybø skulle velge parti i 1999, var partiprogrammene essensielle. Det som tiltalte henne med Venstre var den liberale ideologien. Kombinasjonen av frihet og ansvar, kaller hun det. Dette, sammen med Venstres miljøpolitikk, gjorde at valget falt på Norges eldste parti. Selv om det er 18 år siden hun meldte seg inn, er verdiene og meningene de samme, og det er utenkelig å bytte parti.

– Det er nok annerledes når du er en del av et parti, og en del av det indre livet. Jeg har vokst sammen med Venstre, og det har blitt som en del av meg.

Som en del av partiet vet hun hvor mye det vil koste dem å sikre en representant fra Rogaland på tinget de neste fire årene. Hun er forberedt på dørbank, debatter og leserinnlegg i tiden fram mot valget.

– Venstre er et parti som er flinke til å få nye velgere, men ikke like flink til å holde på de gamle, sier hun, og forklarer at partilojaliteten blant velgerne har vært lav lenge.

– Hvorfor er det sånn?

Hun trekker litt på det. Hun tror det kan skyldes at Venstre ikke er et særinteresseparti.

– Vi har ikke én spesiell sak eller politikk rettet mot en enkelt gruppe mennesker som gjør at folk kommer til oss. At lojaliteten er lav er en utfordring, men du kan ikke skylde på velgerne. Vi må tenke på hva vi gjør som gjør at ikke flere ser til oss.

– Er det noe dere kan bli bedre på?

– I denne perioden har vi fått mer gjennomslag for våre saker enn noensinne, men har vi fått det glade budskap ut? Der har vi nok en jobb å gjøre.

En regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre er drømmen.

– Det er i en slik regjering vi får størst gjennomslag for en bedre skole, for flere tiltak for gründere og for en mer offensiv miljøpolitikk.

– Hvor realistisk er den drømmen?

– Gang på gang har det vist seg at politikk ikke har et svar med to streker under. Det er velgerne som velger, og det er vår oppgave å fortelle hva Venstre vil jobbe for de neste fire årene.

Blir hekta på bok

Nybø har bare en plan, og den planen går ut på fire nye år på Stortinget. Hun sammenligner valgkampen med når en idrettsutøver gjør seg klar til OL.

– Det er mentalt krevende å stå midt i en valgkamp.

Uansett utfall har Nybø bestemt seg for at hun ikke skal ha noe å angre på når valgdagen er overstått. Hun skal vite at hun har banket på alle dører, deltatt i alle debatter og at hun har gjort sitt beste. Dessuten har hun en stabel med bøker som står på vent. Det er en av måtene hun klarner hodet på, men hun må være forsiktig med når hun velger å starte på en ny bok.

– Er boken god blir jeg fort hekta. Og jeg kan ikke bli hekta midt i valgkampen eller under budsjettforhandlingene. 12. september blir lesedagen, sier hun og ler.

Når hun ikke leser, og når hun en sjelden gang kobler ut politikken, liker hun å drive med håndarbeid. Det startet da hun kom inn på Stortinget i 2013, da det nye livet i Oslo var kaotisk, og hun var lei av å komme hjem til den triste stortingshybelen med den rosa sofaen med grønne blomster og gule pynteputer. Trine Skei Grande ga henne en gammel symaskin, og Nybø fikk noe å holde på med om kveldene på hybelen i Oslo.

– Ja, da kobler jeg av. Når jeg strikker, syr og hekler.

Bortsett fra det synes hun det er vanskelig å beskrive seg selv.

– Nei ... Hva skal vi si om meg? Jeg er jo trivelig og glad, men det er kanskje ikke så mye mer spennende å fortelle.

Nybø tar en lang tenkepause, før hun bryter ut i latter.

– Jeg er kanskje den kjedeligste personen i verden. Hvis du ikke er interessert i politikk har jeg ingenting å snakke om.

Personalia: 

Navn: Iselin Nybø
Født: 14.05.1981
Bosted: Storhaug.
Sivilstatus: Samboer.
Stilling: Stortingsrepresentant for Venstre.

Iselin Nybøs viktigste sak:

Skole og utdanning. Uansett hva spørsmålet er, er svaret kunnskap. Det er nøkkelen til alt. Kunnskap kan løse klimakrisen og utfordringene i velferdssamfunnet. Det er der alt starter, og noe av det viktigste vi som politikere kan legge til rette for er en god skole. Det er å være på lag med framtiden.

Iselin Nybø roser en motstander:

Olaug Bollestad (KrF) er en kul og raus dame. Hun bor i samme blokk som meg i Oslo, og er det frustrasjoner på gang kan jeg gå opp dit og ta en kopp te. KrF og Venstre står til tider langt fra hverandre politisk, men selv om vi er uenige på Rogalandsbenken liker jeg henne veldig godt. Hun jobber samvittighetsfullt både for fylket og partiet sitt.
Jeg vil også nevne Tina Bru (H). Hun er en dame som jobber, står på og er uredd. Hun går i tøffe debatter og kompliserte saker og jobber hardt.