Av Anette Frøyland, kommunalstyret for administrasjon og lønn (V), Kristina Riis Iden, 3. vara kommunalstyret for levekår (V), og Line Cecilie Møller Christiansen, kommunalstyret for levekår (V)
Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan i ytterste konsekvens redde liv. Samtidig advarer fagforeningsorganisasjoner egne medlemmer mot å varsle om nettopp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Har vi kommet i en situasjon hvor varsleren er handlingslammet? Venstre arbeider for å gjøre det enklere og tryggere for varslere å stå fram med sine bekymringer.
Den ferske FAFO-rapporten (2016:33), Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016, som ble presentert i slutten av oktober, viser at utviklingen i Norge går i feil retning. Det er forstemmende lesning for alle som ønsker en arbeidskultur preget av åpenhet og vilje til å ta fatt i vanskelige saker på en profesjonell og kvalitativ god måte.
Det er snart ti år siden varsling ble lovregulert og arbeidstakere ikke bare fikk en rett, men også en plikt til å varsle. Varslerretten og plikten innebærer at vi skal varsle dersom mangler medfører fare for liv eller helse og vi ikke selv kan rette på forholdet. Vi skal varsle om det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen og vi skal varsle dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg yrkesrelatert sykdom. Dette er de viktigste punktene i den lovregulerte varslingen.
Den første undersøkelsen om varsling kom i 2010. Den siste rapporten kom i høst og undersøkte om klimaet for varsling og ytringsfrihet hadde endret seg fra 2010 til 2015. Halvparten av de spurte i 2010 mente det hjalp å varsle. I 2015 var det kun 30 prosent som mente det samme. Færre varslere blir møtt med anerkjennelse for varslingen fra sin leder. Noen varslere opplever å bli refset av sin leder eller de mister jobben sin som følge av varslingen. Derfor har også den mektige fagorganisasjonen Politiets Fellesforbund, med sine 16.000 medlemmer, vedtatt at de ikke lenger råder sine medlemmer å varsle. Ikke bare er det ubehagelig, men det kan også være skadelig for helsen, ifølge fagorganisasjonen.
Ifølge rapporten er det flere som erfarer at varslingen ble for vanskelig. Noen ender opp med å bli syke og sliter med å komme tilbake i arbeidslivet. Fryktkultur er blitt brukt som begrep for hvordan ansatte opplever de manglende mulighetene for å si ifra om kritikkverdige forhold.
Den spede starten for en positive tendens for varsling, har snudd. Tidligere ble tross alt varslingen i større grad tatt på alvor. I 2010 opphørte halvparten av forholdene som det ble varslet om. I 2015 var tallet 36 prosent. Hele 40 prosent svarer at det ikke skjedde noen vesentlige endringer etter at de varslet. FAFO-rapporten viser også at arbeidstakere i offentlig sektor gjennomgående vurderer ulike sider ved den eksterne ytringsfriheten som signifikant dårligere enn øvrige arbeidstakere. Sivilombudsmannen har også uttrykt bekymring for hvordan offentlige virksomheter innskrenker ansattes rett til å ytre seg offentlig, blant annet gjennom interne etiske retningslinjer, mediereglement eller ordensstraff.
Også i Stavanger kommune har varslere opplevd å ikke bli tatt tilstrekkelig på alvor. Først gjennom medienes omtale av sakene, har varselet om kritikkverdige forhold blitt gjort kjent for politikerne og kommunens befolkning. Rogaland revisjon undersøkte forholdene i 2013 og fant at 40 prosent av varslerne i Stavanger kommune har opplevd ikke å bli tatt tilstrekkelig på alvor, og nær 22 prosent av de ansatte fortalte om at de hadde varslet om ulike forhold de siste to årene. Revisjonen konkluderte likevel i samme rapport med at det syntes å være en god varslingskultur i Stavanger kommune, og at varslingskulturen hadde blitt bedre. Dessverre har alvorlige varslingssaker også blitt kjent gjennom mediene etter 2013. Det tyder på at også Stavanger kommune har en vei å gå når det gjelder aksept for varsling.
Venstre vil at alle medarbeidere i Stavanger kommune skal kunne melde fra om kritiske og kritikkverdige forhold på en god og trygg måte. Venstre har over tid arbeidet med å styrke varslerens posisjon. Det finnes nemlig saker hvor det blir komplisert for en administrasjon og finne den rette avstanden mellom varsleren og saken det varsles om. Noen varslingssaker er også av en slik alvorlig karakter at vi mener de må behandles av et uavhengig organ. Venstre har ønsket en gjennomgang av dagens regelverk og lover for å se om varslernes situasjon ytterligere kan forbedres. En ekspertgruppe er nedsatt av Stortinget og Venstre avventer deres vurderinger i saken.
Undersøkelsen til FAFO gir oss kunnskap som er viktig i arbeidet med å trygge varslernes kår. Varsling fungerer bedre om man jobber i virksomheter med varslingsrutiner, om den ansvarlige for det kritikkverdige forholdet er en underordnet/kollega og om man ikke har vært igjennom omorganiseringsprosesser de siste to årene. Det siste er det verdt å bite seg merke i. Omorganiseringsprosesser er blitt en del av kommunens kontinuerlige arbeidet for å bli bedre, jobbe smartere og mer kostnadseffektivt. Dette er kanskje spesielt viktig nå når Stavanger kommune er i en omstillingsfase til å bli en Smartby.
Venstre anbefaler derfor kommunen i å være ekstra påpasselige med varslingsrutinene i de store endringene som Stavanger kommune går inn i. Vi som politikere skal følge opp at så faktisk skjer!