Ung og grønn i oljefylket

– Det er behagelig å være en underdog. Da har jeg alltid mer å vinne enn å tape. Gjør jeg det kjempebra, ser det veldig bra ut. Gjør jeg det dårlig, er ikke det noe folk vil reagere mot, sier Anna Kvam til RA.

Hun er MDG Rogalands førstekandidat, og er midt i sin første valgkamp for å kjempe om stortingsplass. Kvam har ledet Grønn Ungdom i to år, men å stå side om side med profilerte politikere i debatt er likevel nytt.

– Jeg synes det er kjempeskummelt. Jeg er yngre, mindre erfaren og mindre utdannet enn de fleste på Stortinget. Det gjør at jeg noen ganger føler meg utilstrekkelig og at jeg blir litt nervøs.

Anna Kvam sitter i MDGs kontorer i Nygata og snakker om klimapolitikk. Stemmen blir hevet et ørlite hakk når hun forteller om hvordan hun ikke ønsker seg en planet som er tre grader varmere enn den vi har i dag.

– Det er alvorlig, og jeg ønsker ikke en slik verden for meg eller mine eventuelle barn. Jeg er trygg på meningene mine, og på at vår politikk er riktig.

– Så hva er du er redd for?

– At folk ikke skal ta det jeg sier alvorlig fordi tallet «22» står i parentes bak navnet mitt. Jeg er også redd for at det er lettere å «ta meg» dersom jeg gjør en feil, nettopp fordi jeg er yngre og mindre erfaren enn andre.

Kvam tror frykten hun føler er naturlig, og at det på mange måter kan være positivt. Det holder henne skjerpet, og nervøsiteten i forkant av debatter gjør at hun kommer godt forberedt.

– Jeg føler at jeg starter på et lavere nivå, og at jeg derfor må kompensere med grundig forberedelse. Jeg er nok litt redd for å bli en lettvekter når jeg møter tungvekterne.

Likevel tror hun det er riktig og viktig at hun stiller. Hun mener Stortinget trenger unge mennesker.

– Det er et problem at Stortinget ikke er representativt. Det er få under 25 år, få over 65 år og få med yrkesfaglig bakgrunn. Det er mange mellom 40 og 60, og derfor er det riktig at jeg som 22-åring stiller.

DEBATT: Flyktningene som Sylvi Listhaug glemmer

Formet organisasjonen

Anna Kvam har allerede fem års erfaring fra ungdomspolitikken, og det var et bad i Vågen som gjorde at hun meldte seg inn i Grønn Ungdom og MDG i 2012. Hun var politisk engasjert, men hadde ikke funnet seg til rette hos noen partier, og var derfor på leting etter et som passet henne.

– I 2012 var partiet lite og nytt, og slet med å få oppmerksomhet. Derfor gjennomførte de et badestunt i Vågen, og det var sånn jeg fant dem.

Kvam gikk på Kongsgård, og la derfor merke til baderne i Vågen hver onsdag på vei til skolen.

– Badingen var ikke utslagsgivende, men det var sånn jeg oppdaget dem. Jeg fikk umiddelbart en følelse av at jeg ville være en del av det.

I partiet fant hun gode venner, og et engasjement for klima og miljø. I tillegg følte hun at det var rom for hennes bidrag.

– I 2012 var Grønn Ungdom en ganske uformet organisasjon, så jeg hadde lyst til å være med på å forme det.

– Føler du at du har gjort det?

– Ja, i stor grad. Jeg har vært med på to programprosesser i partiet, både den vi gikk til valg på i 2013 og i år. Jeg vil påstå at MDG er det partiet hvor ungdomspartiet har størst påvirkningskraft på hovedpartiet.

LES OGSÅ: Advarer mot mer oljeleting

Baby i bleier

På tross av sine år som ungdomspolitiker var likevel ikke Kvams ansikt kjent for alle. Det har hun jobbet hardt for å endre. Før sommeren løsnet det, og mediene begynte å ringe. Da ansiktet og meningene hennes ble kjente, kom også tilbakemeldingene.

– At jeg er en ung kvinne og snakker om å avskaffe oljenæringen, provoserer mange, og gjør at jeg får mye dritt.

– Hva er det folk sier?

– Det er alt fra kommentarer på utseendet, til intelligensnivå og seksualisert hets. Jeg blir kalt dum og stygg og at jeg er en baby som burde gått med bleie. Det er ubehagelig. Jeg blir lei meg.

Anna Kvam trekker på skuldrene.

– Ja. Jeg blir lei meg, gjentar hun.

– Så folk er ikke så flinke til å holde seg til sak?

– Ikke i det hele tatt. Det virker som om internett er en frisone for folkeskikk. Det er både en trøst, men samtidig trist, at kommentarene egentlig ikke har noe med meg å gjøre, men med politikken jeg fører.

– Hvordan er det egentlig å representere miljøpartiet i oljefylket Rogaland?

– Det er jo litt spesielt. Jeg har tenkt mye på det, og jeg forstår hvorfor folk i Rogaland blir sinte på MDG og på meg. Det er enkelt å gjøre MDG til skyteskive for all frustrasjon som har med situasjonen vi har kommet i å gjøre. Under valgkampen i 2013 var oljenæringen på topp. Da vi kritiserte næringen den gangen, sparket vi oppover. Nå er situasjonen en annen, og vi må passe oss litt for ikke å sparke nedover.

LES OGSÅ: – Alle sa vi var en raddisskole

Stå i ubehaget

Hun tror det kan være lett å misforstå MDGs budskap om miljø og klima. Derfor benytter hun anledningen til å forklare, i stedet for å bli frustrert de gangene hun blir konfrontert.

– Jeg forventer ikke at folk som er arbeidsledige, eller frykter å bli det etter oljeprisfallet, har MDG som sitt parti. Mitt mål i møte med skepsisen og motviljen mot oss, er å forsøke å få bort inntrykket om at vi vil ta fra folk jobbene sine. For det er jo ikke sant. Jeg gleder meg ikke over arbeidsledighet.

Hun legger ikke skjul på at dette er noe hun har tenkt mye på, men hun er villig til å stå i ubehaget og ta noen slag for å få fram politikken.

– Det er ikke MDG som har tatt fra 60.000 mennesker arbeidsplassene sine – det er den fallende oljeprisen sin skyld. Og vi mener ikke at vi skal skru av oljekranen i morgen, men at vi må slutte å lete. Og derfor er det viktig å gi et signal til kapitaleiere, bedriftseiere og arbeidstakere om at det er på tide å lete etter andre levebrød. For vi kan ikke leve av olja for alltid.

LES OGSÅ: Det ballet på seg etter badestunt

Konkret ambisjon

Selv om det var tilfeldigheter som gjorde at hun oppdaget MDG i 2012, har hun tenkt mye på hvilken komité hun ønsker å sitte i dersom hun får stortingsplass, og hvilke roller som kan være de riktige for henne.

– Å tenke på ministerposter føles litt fjernt, og det første målet må jo være å komme inn på Stortinget. Men jeg tror Bent Høie har en veldig kul jobb. Jeg kunne godt tenkt meg å bli helse- og omsorgsminister.

– Hvorfor det?

– Det virker spennende. Det er mange ansvarsområder og et saksfelt hvor du kommer tett på folk. Dessuten er helsearbeid veldig konkret, og du kan se resultatene fort. De endelige resultatene av klimapolitikken kommer jeg jo kanskje aldri til å få oppleve.

– Å bli helseminister, er det bare en drøm eller en konkret ambisjon?

– Jeg vil gjerne sitte i helse- og omsorgskomiteen, og å gjøre vår politikk på det feltet kjent. Det er en helt ekte ambisjon som kanskje til og med kan bli realisert i løpet av de neste fire årene.

DEBATT: Absurd at vi ikke har fått på plass landstrøm