Nyheter

Trippeltriumf for Rosenberg på seks år

BYHISTORIE: Midtveis i juli i 1948, var det jubel og flagging både i byen og på Rosenberg Mekaniske Verksted. Den 16. juli gikk nemlig det største skipet som Rosenberg hadde bygget siden 1922, sin prøvetur i Gandsfjorden, og «rundt de nærmeste øyene», som det het i avisreportasjene.

Av: Engwall Pahr-Iversen

Verftets byggenummer 154, «Frameggen», som var et lasteskip på 3600 tonn, var dessuten av det første i sitt slag som var bygget i Norge. Det var en såkalt shelterdekker med en lengde på 100 meter og en bredde på 14. Det var tegnet av datidens ledende skipskonstruksjonsfirma, Arnesen, Christensen & Co as. Skipsreder Christian Østberg var for øvrig så fornøyd med arbeidet som var gjort, at han kontraherte to søsterskip omtrent samtidig med at gudmoren – som i tråd med datidens tradisjon bare ble avisomtalt uten fornavn, men bare som «fru kaptein Hall» – døpte skipet.

I den temmelig omfattende beskrivelsen av alt som Rosenberg-verftet hadde gjort i tillegg til å bygge selve skipet – som å tegne og lage møblene og konstruere «fødevannsforvarmere» – fantes det ikke spalteplass til å nevne andre lokale firmaer som hadde bidratt til å få fullført skipet før fellesferien satte inn. Det ble skrevet at skipets salong var utstyrt med møbler i bjørk, mens kaptein A. Ødegaards suite var innredet med møbler i valnøtt. Skipets var ellers utstyrt med eget kjøleskap i «pentriet», som det het på datidens avisspråk.

Gjennomgangspersonen i reportasjene var imidlertid skipsreder Sigval Bergesen d.y. Han var en slags lokal «gudfar», og spilte alltid en hovedrolle. Selv om en avisoverskrift kunne lyde: «Rosenberg tar skippertak før ferien», handlet historien i hovedsak om skipsrederens enorme betydning både for byen og for verftet. Han smilte fornøyd på flere bilder under sin lett skakke hatt. Det var først noen år senere at d.y. foretrakk å bruke kapteinslue under sine skipsdåper hvor han stolt vagget i spissen for sine håndplukkede menn på verftsområdet, som en slags andefar med ungene på slep.

Også ved den neste store skipsbegivenheten på Rosenberg – halvannet år senere – var det verftseier og skipsreder Sigval Bergesen d.y. som spilte hovedrollen. Om ettermiddagen den 12. januar i 1950 ble nemlig kjølen til den første av fire kontraherte 16.000-tonnere strukket på Rosenberg – den skulle få navnet «Berge Bergesen» – og en ny epoke i verkstedets historie var dermed innledet. Også avisene var begeistret, og hyllet både verftet og eieren, skipsreder Sigval Bergesen d.y, blant annet med disse høystemte ordene: «Det er en begivenhet i den norske skipsbyggingsindustri som nå har funnet sted, og Rosenbergs ledelse har god grunn til å være stolt over at verkstedet nå har tatt til med bygging av de største skip som noensinne har stått på en bedding i Norge.  Kjølstrekkingen gikk for seg med en presisjon som viser godt arbeid.

For oss Stavanger-folk er det rart å tenke på at Rosenberg nå er blant de verkstedene en må rekne med.  Vi er likesom blitt vant til at Rosenberg ligger der borte på Buøy, og virker i det små. I den siste tiden er det blitt laget en del båter på om lag 3-4 000 tonn. Men det har ikke vært det store suset. Når skipsbygging har vært på tale så har en liksom grepet til Akers Mek Verksted i Oslo og kjente utenlandske verksteder.

Norske redere har søkt ut av landet når de har kontrahert sine store skip. Men når har Rosenberg laget hull på byllen, og de begynner arbeidet på den første av fire bestilte 16.000-tonnere.»

Det var for øvrig forhenværende direktør Thorvaldsen ved Rosenberg som mente at verftet ville være i stand til å bygge 12.000 tonnere, og da forandringen til den større skipstype kom, var han straks enig i at dersom Rosenberg kan bygge 12.000-tonnere, så kan det også bygge 16.000-tonnere.

Skipet var kontrahert av og ble bygget for skipsreder Sigval Bergesen d.y., og som det het i en kommentar fra tegneren Henry Imsland: «Det har vært en fornøyelse å arbeide for Dem», sa han som leverte, verftseier Sigval Bergesen d.y., til han som tok i mot nybygget, skipsreder Sigval Bergesen d.y. For sin del unnlot ikke rederen å forkynne at han på samme dag hadde strukket kjølen til et skip på 18.500 tonn i Gøteborg og til en 16.000-tonner i Amsterdam. Ingen andre rederier hadde noen sinne strukket kjølen til mange store skip på en gang.

På 50-tallet gikk det for øvrig fort i mer enn svingene for skipsrederen som bare ble kalt for «den yndige» når han var utenfor hørevidde. Torsdag den 17. juni i 1954 klokken 11.00 ble det første 32.000 tonn store skipet døpt og sjøsatt på Rosenberg. Riktignok tok det 11 minutter fra champagneflasken traff skutesida og til kjempen gled ut i Byfjorden, men den ærekjære Sigval Bergesen d.y. ga beskjed om at det skulle noteres i rederiprotokollen at «Bergeland» ble sjøsatt nøyaktig etter tidsplanen, klokken 11.00.

Det var ikke noe tilfeldig valgt tidspunkt. For å sjøsette et så stort skip, krevdes absolutt høyvann. Det inntraff bare tre dager annenhver uke i Stavanger.  Etter alle solemerker skulle vannet i Byfjorden være på sitt aller høyeste nøyaktig klokken 11.00 den syttende, men dersom vannhøydeprognosene likevel skulle svikte, hadde verftet fredagen i bakhånd.  Også den formiddagen skulle by på rekordhøyt vann.

Folk flest var vel egentlig ikke så interessert i det nøyaktige dåpstidspunktet. De var mer opptatt av værutsiktene.  Det hadde vært godt vær, men varslet for dåpsdagen var ikke det aller beste.  Derfor var det nok mange som tittet bekymret opp mot de mørke skyene i morgentimene og undret seg: «Hålle det, eller bler det reggen? Det har kje d.y.-en fortjent …»

Det holdt. Det ble ikke sol, men varmt og ikke regn. Den gang var en skipsdåp, spesielt av det største skip som noensinne var bygget i Norge, noe storveies som gjorde at mange tok eller fikk fri fra arbeidet. Elevene i folke- og framhaldsskolen fikk for eksempel fri etter andre timen for å kunne følge skipsdåpen på nært hold.

I begeistrede avisreportasjer ble det slått fast at Stavanger så ut som et fugleberg. I alle store sentrumsbygg med utsikt mot Rosenberg, var det fullt av folk som tittet ut gjennom vinduene.  Flere båter gikk i skytteltrafikk fra Strand- og Skagenkaien med skuelystne. Da verftsportene åpnet presis klokken 10.10, var det store køer utenfor.  I alt regner man med at det var omkring 3000 mennesker på verftsområdet da eldste datter til Bergesen d.y., Helene Sundt, døpte båten.

Mange hadde imidlertid vært i sving før champagnedråpene sildret ned langs skutesiden. Både Buøy skolekorps og musikkorpset Ynglingen av 1882 spilte lenge og helst vel, men de som hadde strevet mest i morgentimene, var en håndfull sterke Rosenberg-arbeidere.
Allerede klokken 05.30 var åtte arbeidslag på plass i beddingen for å fjerne de rekker med stokker som holdt skipet på plass.  Det tok fem timer før den jobben var gjort.  En halv time før dåpen, lå «Bergeland» klar til å gli ut i sjøen. Som en av arbeidskarene bemerket etterpå: «Alt e så klart at du bare kan skua skudå ud med sjampagneflaskå …»

Som en Gulliver hvilte båten på sleden som skulle føre den ut i sjøen, det eneste som hang langs skutesiden, var tre kveiler med kjetting på hver akterside.  Kjettingene skulle bremse farten straks skipet var i sjøen. De som sto nærmest skipet kunne også se at det under baugen lå en sele som det var spent en kjetting til. Det var en slags reserveløsning dersom skipet ikke skulle skli på sleden.  Baugkjettingen var festet til to hydrauliske pumper som i et slikt tilfelle skulle dra skuta til sjøs. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene denne dagen.

Da «Bergeland» gled ut i Byfjorden mens tusener jublet, sendte brannbåten «Nøkk»  kaskader av vann til værs for å hedre det nye barnet i Bergesens etter hvert store skipsfamilie. Fra «Oslofjord», «Venus» og «Leda» som lå i havnen, ble det blåst i skipsfløyter og flagget fra mastetoppene.

Det var en dag hvor avisenes lederskribenter dyppet pennene sine ekstra dypt i begeistringens blekkhus og hyllet Sigval Bergesen d.y. for alt han var verdt og formodentlig litt til. På sin side hyllet han skipets gudmor, sin eldste datter Helen, og overrakte henne som dåpsgave et briljantsmykke.  På den eksklusive middagen om kvelden, betrodde han for øvrig de 172 nøye utvalgte gjestene at han alltid hadde opplevd det som en lykke å være født på Bergeland. Derfor hadde han valgt å kalle den stolte skuta for «Bergeland».

Også middagen på Hotel Atlantic var nøye regissert. Da gjestene hadde benket seg rundt bordet, toget det inn 25 kelnere i taktfast prosesjon til tonefølge av «Norrønafolket det vil fare» fra hotellets orkester.  Hver kelner bar et omhyggelig utformet Vikingskip, laget av butterdeig, som inneholdt forretten, salat og kald ørret.  Etterpå ble det servert Stavanger-lam med «fargerike grønnsaker».

Desserten var en kjempekake, en tro kopi av «Bergeland», utført med kunstneriske konditorferdigheter av Sverre Stornes og Hans Nygård.  Det var ikke spart på noe.  Heller ikke hadde hotellet spart seg for å plassere en stor stork med en baby i sitt nebb på plassen foran Bergesen d.y. Han satte visstnok pris på den kreative gest.

Det ble servert mange ord under festen. At Bergesen d.y. talte opptil flere ganger var det ingen av gjestene som reagerte på. Det var de nok vant med. Slikt må man regne med når d.y. overleverer en båt til  seg selv, og dermed både gratulerer og takker seg selv for den jobben som er gjort. Også regjeringen var sterkt til stede. Statsminister Oscar Torp, som på den tiden var inne i sin svanesang som statsminister, industriminister Nils Handal og arbeidsdirektør Gunnar Braaten var på plass. Alle hadde med sine fruer, men i avisene hadde ikke noen av de formodentlig lite frustrerte fruene noe eget fornavn.  Når de var avbildet, og ellers figurerte på gjestelisten, fremsto de som «fru statsminister Torp» og «fru statsråd Handal» etc.

Selv da «fru statsminister Torp» ga offentlig uttrykk for sin glede over å være til stede ved en sjøsetting, det var nemlig en svært så sjelden foreteelse for henne, ble fornavnet holdt skjult for avisleserne.  I dag kan det vel nevnes at Sarpsborgjenta alltid kalte seg «Kari» – selv om hun var døpt «Inga Olava».

Mer fra Dagsavisen