Nyheter

To britiske fotballtrenere fikk sparken i byen

BYHISTORIE: Det finnes en poetisk påvisning av at noen år er brattere enn andre.

Bilde 1 av 2

Av: Engwall Pahr-Iversen

For engelske fotballtrenere i Stavanger må imidlertid året 1985 kunne karakteriseres som steilbratt. Både Tony Knapp i Vidar og Bill Foulkes i Viking, fikk et fort farvel uten særlig takk, for sine innsatser i de to klubbene.

Tony Knapp hadde styrt Vidar-skuta i en drøy sesong, mens Bill Foulkes hadde ledet Vikingtreningene i snaue sju måneder da tappenstrek-signalet ble blåst for duoen.

I begynnelsen av februar i 1985 ble det fra Viking-hold forkynt med betydelig entusiasme at engelskmannen Bill Foulkes hadde startet sitt virke som ny trener i klubben. Som spiller hadde Bill Foulkes en mangeårige forsvarsfortid i Manchester United, og hadde tidligere trent blant andre Lillestrøm i Norge. Det var derfor store forventninger til hans komme – selv om nok ikke alle fotballfrelste ropte like høyt hurra for valget av en ny engelsk trener i klubben.
 
Riktignok hadde engelske Tony Knapp nærmet blitt kanonisert i Viking etter sine tidligere trener-triumfer - hvor sesongen 1979 var et utvilsomt høydepunkt, men fjorårets engelske trener Keith Blunt ble fort notert i glemmeboken. Han ble som sin norske forgjenger Andreas Morisbak, fort henvist til en vandring i skyggenes dal. Deres meritter ble ganske så fort et ikke-tema i klubbens historie.

Da Viking satte et verdig fotballpunktum for sin dominans gjennom 1970-årene med en trippel i 1979 – laget vant både seriemesterskapet og cupmesterskapet, samtidig som juniorlaget vant sitt norske cupmesterskap – sto det for en prestasjon som aldri kan overgås. Sportsredaktør Leif Isdal i Dagbladet gjorde seg noen tanker om prestasjonen: «Årsakene til Vikings suksess er sikkert flere. Soliditet er en, den måten klubben arbeidet på ble et slags mønster for mange andre klubber. Og ikke minst evnen til å få spillere til å vokse i Viking-trøya, har vært et særpreget trekk.

Suksessen har ikke vært basert på enkelte stjernespillere. Og heller ikke på kjøp av stjernespillere fra andre landsdeler. Viking må ha hatt, og har, et godt miljø og gode ledere. Det bør vel også legges til at Viking var det første lag som bevisst satset på at spillerne skulle ha det noenlunde bra økonomisk.»

Det er noen tillitserklæringer som alltid bør tas med atskillige klyper salt. Den 10. juli sa for eksempel den sportslige lederen i Viking, Arne Johannesen, at klubben var vel fornøyd med Bill Foulkes trenerarbeid så langt, og minnet ellers om at treneren hadde inngått en to år kontrakt med klubben. På det tidspunktet var det allerede begynt å murre i spillergruppen over treneren samtidig som det het blant de såkalt innvidde; det var visse «divergenser» mellom trener og den sportslige ledelsen.

Snaue to måneder etter «tillitserklæringen», var tonen fra Vikings ledelse en ganske annen: Bill Foulkes fikk sparken og fratrådte med øyeblikkelig virkning. Det var åpenbart press fra spillerne som utløste avgangen. Flere av spillerne sa rett ut hvis ikke Foulkes forsvant fra treningsfeltet, forsvant de.

Vikings sportslige Arne Johannesen forklarte situasjonen slik til avisene på dette tidspunktet: «Jeg har ingen andre kommentarer enn at det har vært samarbeidsproblemer mellom trener, spillere og styret i Viking. Vi er kommet til enighet med Bill Foulkes om hans avgang - uten at jeg vil gå i detaljer.»

Heller ikke Bill Foulkes var særlig meddelsom: «Jeg har lite å si. Samarbeidet mellom meg og Vikingstyret har ikke vært godt. Det er slikt som hender av og til, men det er klart jeg er skuffet. Det tar tid å bygge opp noe. Jeg har vært i Viking i seks måneder. Det er altfor kort tid til å oppnå noe».

Spørsmålet ble så: Hvem skulle overta som Vikingtrener. Mange ville ha Bjarne Berntsen som allerede hadde fått tilbud fra Bryne om å bli trener. Nå gikk det ikke slik. Etter at Sverre Andersen hadde ledet laget i en seriekamp, ble det klart at Svein Kvia hadde takket ja til å være trener i de neste to årene

Da Bill Foulkes ble ansatt i Viking, var nærmest selvsagt også Tony Knapp blant de aktuelle kandidatene, men valgte å fortsette som landslagstrener på Island. Hans neste trenerjobb i Stavanger, skulle imidlertid bli i Vidar. I den jobben erfarte Tony Knapp at også suksess har et datostempel. Gammel suksess kan man leve på en tid, men den må fornyes og fornyes.

Den 5. august fikk Tony Knapp beskjed om at hans tid i klubben var definitivt ute. Slik ordla formannen i Vidar, Geir Selvær, og sportslig leder Einar Baardsen, seg etter oppsigelsen av klubbens engelske trener som i utgangspunkt var blitt ansatt for tre år: «Vi har tilbudt Tony Knapp lønn og bolig i Stavanger året ut, og synes det er en gunstig og fornuftig ordning som vi håper han kan gå med på for å bli løst fra sin trenerstilling.

Årsaken til oppsigelsen er samarbeidsproblemer over lengre tid, som har tårnet seg mer og mer opp etter at seriesesongen kom i gang. Vi har vurdert de menneskelige hensyn overfor Tony Knapp og diskutert nøye hva vi skal gjøre. Hensynet til ham har veid tungt. Men hensynet til klubben og de menneskene han har med å gjøre, måtte veie tyngre. Forholdet mellom ham og spillerne og styret er etter hvert blitt så anstrengt at det ikke fungerer lenger. Det har rett og slett skåret seg fullstendig mellom oss. Dette er en situasjon som har bygget seg opp mer og mer, og bruddet nå var derfor uunngåelig».

Tony Knapps advokat, Thomas Smedsvig, var heller ikke til å misforstå i sine uttalelser. Han gjorde ganske så klart at etter hans juridiske skjønn var: «Vidars oppsigelse av Tony Knapp både urettmessig, ulovlig og kontraktsstridig. Måten som Vidar har sagt opp sin trener på, finner jeg både sjofel og graverende, ja den er direkte infam.

Tony Knapp har vært holdt helt utenfor det spillet som må ha foregått. Det viser det faktum at Vidar har innhentet en juridisk vurdering av forholdet til arbeidsmiljøloven. I tillegg hadde de allerede ordnet med hvem som skulle overta treningen. Uten noe som helst forhåndsvarsel, ble Tony Knapp muntlig meddelt avgjørelsen om oppsigelse.

Vidar har ikke kommet med verken en begrunnelse eller en skriftlig oppsigelse til Tony Knapp, og avgjørelsen er på ingen måte holdbar rent juridisk. I tillegg til det juridiske aspektet ved saken, er det også helt klart at Knapp blir skadelidende rent menneskelig», het fra advokaten da oppsigelseskampen startet.

Fant fram til fotballfred utenom rettssalen

Mens striden mellom Viking og Bill Foulkes foregikk utenfor det offentlige rom, ble konflikten mellom Vidar og Tony Knapp en betydelig avis-snakkis – og ikke minst advokatmat.

Både Knaps advokat Thomas Smedsvig og Vidars advokat John Heitmann, lot høre fra seg i avisene. At den etter hvert pikante striden ville havne på byrettens bord, var det mange både i og utenfor klubben, som følte seg sikre på.

Etter hvert fant imidlertid de stridene partene fram til en forståelse utenom rettsalene, og konkluderte med en pressemelding som sa at «etter konstruktive samtaler er oppnådd full enighet om alle forhold, og at det er inngått en gjensidig avtale som er til fordel for begge parter. Partene er blitt enige om ikke å gi ytterligere uttalelser da saken med dette har funnet en endelig løsning».

Aftenbladets sportsredaktør Ernst Gulbrandsen, var imidlertid ikke fornøyd med dette forliket, og salet sin Pegasus hvorfra han forkynte med høyt hevet kulepenn: «Ingen er i dag villige til å si hva enigheten gå ut på, om Tony Knapp har fått et tilbud som ligger høyere enn det opprinnelige som ble satt fram av Vidar, nemlig lønn og bolig ut året.

Etter det Aftenbladet erfarer, har kontrakten mellom Vidar og Knapp klare formuleringer om at hvis den blir brutt av Vidar, har Tony Knapp krav på gasje for den gjenværende periode. Hvorvidt det har tvunget klubben til å betale ut to og et halvt års gasje til engelskmannen eller om man hadde så mye å fare med at han måtte bøye av, er altså ingen villige til å bekrefte eller avkrefte.

For Tony Knapp vil utgangen av saken under aller omstendigheter være et prestisjetap og sette en flekk på hans faglige renommé ved at det står uoppklart hvilken form for løsning den fikk. Det samme gjelder Vidars rennomé som «miljøklubben» etter at man nå har brutt en kontrakt med en mann som ble lovprist for et år siden og som man hadde hatt et utmerket samarbeid med ett år tidligere», het det fra «erguld».

Det hører med til historien at Tony Knapp dro fra Vidar til Bergen for å bli trener i Brann, mens Bill Foulkes - etter en tids trenerpause - satte kursen mot Japan hvor han ble manager for FC Mazda i Hiroshima.

Mer fra Dagsavisen