Debatt

The Good, the Bad, and the Ugly

November måned betyr en vinter i anmarsj, og med den, stor fare for kraftige politiske vindkast frem mot den 12. desember. Da stemmer nemlig bystyret over Stavangers budsjettforslag for 2017, skriver Ap-politikerne Kari Nessa Nordtun og Dag Mossige.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Kari Nessa Nordtun, kommunalråd Ap, og Dag Mossige, kommunalråd Ap

De siste dager har det imidlertid vært mest snakk om «rådmannens budsjett». Historien gjentar seg: Ved dårlig nytt løper noen politikere – hvis ansvar for å vedta byens budsjett strekker seg langt tilbake – raskt fra åstedet og mumler i stedet om «rådmannens kutt». De samme er ofte raskt på pletten for å ta æren for mer positive nyheter.

Vi i Arbeiderpartiet er krystallklare på at det endelige budsjettet er politikernes ansvar – med alle kutt, påplussinger, eller omprioriteringer som eventuelt vil komme. Derfor er vi bekymret over det vi mener er en manglende politisk retning for byen vår. I disse krevende tider trenges tydelighet og gjennomtenkte prioriteringer – ikke ulne kompromiss mellom en sprikende bunt av partier som i praksis nuller hverandre ut. Først, noen kommentarer til det nylig fremlagte budsjettforslaget fra rådmannen.

«The Good»: Rådmannen vil øke innsatsen på Stavangers tverrpolitiske satsing på «smartby», med smartere og mer effektive kommunale tjenester ved hjelp av teknologi, og økt innbyggerinvolvering. Her står for Arbeiderpartiet nye arbeidsplasser sentralt, gitt den enorme kompetansen som finnes i vår region, ikke minst i olje- og gassnæringen og leverandørindustrien, og som kan overføres til nye næringsavenyer.

«The Bad»: Rådmannens foreslåtte innsparing på 51 millioner, pluss 20 millioner i manglende kompensasjon for prisvekst. Gitt tidligere kutt og den allerede høye effektiviteten på mange av våre tjenesteområder, er det for oss liten tvil om at mye av dette er rene og reelle budsjettkutt. Vi ser nå konsekvensene av at et politisk flertall med Høyre i spissen brukte de gode tidene fra 2010 til 2014 på forbruk i stedet for å ruste byen bedre for trangere tider.

«The Ugly»: To uforståelig vonde endringer fra regjeringen som straffer Stavanger på en spesiell måte: I sitt forslag til statsbudsjett foreslår den mørkeblå H-Frp regjeringen 1) en «stykkprisfinansiering på enslige mindreårige flyktninger» istedenfor dagens refusjonsordning, og 2) en kraftig økning av den kommunale egenandel for ressurskrevende tjenester. Det vil koste oss minst 17 millioner. Det moralske argumentet er vel så kraftig: Kommuner som har satset på å ta godt imot unge, enslige flyktninger, straffes. Konsekvensene kan bli at de unge flyktningene som trenger mest støtte og oppfølgning nå risikerer å sitte igjen på mottakene – fordi kommunene ikke tør å påta seg de ekstrakostnadene regjeringen nå nekter å dekke.

Så, til politikernes budsjettprosess. Vi i Arbeiderpartiet krever en ny politikk for Stavanger. De som har fulgt våre tidligere budsjetter vil også i år kjenne igjen den røde tråden: Vi vil trygge vår fellesskole, sørge for en god og verdig eldreomsorg, og vil prioritere miljøtiltak som virker.
For det betyr faktisk noe hvilke politiske partier som finner sammen i bystyret, og følgelig får sitt budsjettforslag vedtatt. For i hvilken retning går Stavanger? Andre storbyer, både med formannskap og byråd, styres etter omfattende politiske avtaler - plattformer som er klare på mål og prioriteringer. I Stavanger klarte ikke posisjonspartiene å skape en politisk plattform. Uten mål eller retning for budsjettarbeidet er det stadig mer utfordrende å få øye på hva som binder dagens flertall sammen. Med FrP som en del av flertallet har ordene - og utvalgene – blitt flere, og den politiske spagaten enda bredere

I det siste har konsekvensene av deres skolekutt fått mye oppmerksomhet. Vi har i Stavangerskolen 74 færre lærere, men 300 flere elever, enn for tre år siden. Hadde Arbeiderpartiets budsjett blitt vedtatt i fjor, hadde Stavanger stått i en annerledes situasjon. Vi advarte at skolen ikke tålte flere kutt. Det er bra at flertallspartiene nå ser ut til å skjønne virkningen av egen politikk. Arbeiderpartiet har lenge møtt og lyttet til FAUer, driftsstyrer, rektorer og lærere, som forteller oss at Stavangerskolen allerede i forfjor var skåret til beinet, og at nye kutt ville direkte ramme undervisningen til våre barn.

Hadde vårt budsjett blitt vedtatt, hadde skolen hatt 10 millioner mer å rutte med i år. Det hadde blitt flere lærere, miljøterapeuter og miljøarbeidere – ikke færre. Kanskje kunne flere barn også reist på leirskole, eller hatt helsesøster flere dager i uken. Dette prioriterte vi – uten å heve eiendomsskatten med en krone.

Men ennå vingler dessverre Stavanger fra budsjett til budsjett. For hva skal man si om flertallets skolesatsing? I valgkampen sa alle nei til flere kutt, og flere lovet å plusse på skolebudsjettet. Da er det underlig å lese innlegg som det Ann Kristin Bruns, KrFs fremste oppvekstpolitiker, skrev i Rogalands Avis sist uke. Bruns, hvis parti sitter med varaordføreren i Stavanger, er «urolig» over det synkende antall lærere, og skriver at «for KrF er dette ei av våre viktige saker». Men hvorfor i all verden gikk KrF da med på, for andre året på rad, kraftige kutt i skolerammene? Dersom dette virkelig er KrFs hovedprioritering – og det har vi all grunn til å tro at det er – er vi virkelig urolige for partiets manglende politiske gjennomslag hos de blåblå i årets budsjettforslag.

Det er i disse dager også mye snakk om å legge ned kommunale barnehageplasser i Stavanger. Mens noen av styringspartiene snakker varmt om å styrke Stavangerbarnehagen, har deres budsjettkamerat Frp - hvis gruppeleder er innsatt som leder av byens nye finansutvalg - gått til valg på å selge byens barnehager til private. Ledende politikere stilte til og med opp til intervju med en kommersiell barnehageaktør for å understreke poenget. Dersom sentrumspartiene ønsker å styrke skolen og barnehagen, eller få til et effektivt miljø- og klimaforlik i Stavanger, er det nå på overtid at de velger sine budsjettkamerater med mer omhu.

Mer fra: Debatt