SVs unge håp

– Jeg ble veldig overrasket, men jeg tenkte at jeg i alle fall måtte vurdere det seriøst, sier Solfrid Lerbrekk om da hun ble spurt om å stille som Rogaland SVs førstekandidat til stortingsvalget i høst.

LES OGSÅ: Lar seg ikke styre av hatet

Hun har fire års fartstid som ungdomssekretær i LO, og har fått spørsmål flere ganger om hun kan tenke seg en politisk karriere. Fram til i fjor høst var svaret nei, nei og atter nei.

– Jeg sa jeg trengte en uke å tenke på, og de første dagene hadde jeg ikke lyst i det hele tatt. Jeg tenkte at det var for mye papirarbeid og for lite fysisk, men jeg kom vel etter hvert fram til at det var for dårlige argumenter.

Så begynte hun å tenke på alle argumentene for å stille, og hun fant ut at det faktisk var et par av dem.

– Jeg er en ung, lesbisk jente. I tillegg har jeg bakgrunn som fagarbeider – ikke økonom eller jurist som mange andre politikere. Jeg tror de tingene kan være mine styrker.

LES OGSÅ: Ung og grønn i oljefylket

I mange år har Stortingets gjennomsnittsalder ligget på rundt 46 år. Solfrid er 26. Det har hun ingenting imot, for hun tror et spenn i alder er viktig for å representere befolkningen. At hun ikke har erfaring som politiker, tror hun også kan være en styrke.

– At jeg er ung, er ikke en ulempe i norsk politikk. Vi må ha spredt alder og en viss kjønnslikestilling, hvis ikke representerer ikke Stortinget folket i det hele tatt. At jeg er uerfaren, kan stemme, men det kan være en fordel. Det gjør at jeg ikke blir sett på som en politisk broiler, sier hun, og legger til at spenn i bakgrunn er like viktig som spenn i alder blant stortingsrepresentantene.

– Jeg er ikke skeptisk til at det er mange politikere med bakgrunn som økonom og jurist, men jeg er skeptisk til at det er så mange med lik bakgrunn. Selvfølgelig må vi ha dyktige statsvitere, men jeg er skeptisk til at vi utdanner politikere. At du går rett fra statsvitenskap til politikk uten å ha opplevd det virkelige liv først.

Ingen hvilepute

Lerbrekk er oppvokst på en gård på Varhaug, og har jobbet halve livet som avløser på forskjellige gårder. Tiden etter har hun brukt til å ta fagbrev som Non Destructive Testing-inspektør, hun har vært engasjert i fagbevegelsen og hatt flere verv i Industri Energi. I tillegg prøvde hun seg som maskiningeniørstudent på Universitetet, men droppet ut etter ett år til fordel for jobb som ungdomssekretær i LO. Hun kjenner derfor godt til arbeids-, industri- og næringslivspolitikk, og det er der mye av engasjementet startet og ligger.

– Veldig mange unge må si ja til deltidsstillinger og midlertidige ansettelser. Det er et problem jeg, som ung kvinne fra Vestlandet, kjenner godt til. Her kan jeg absolutt bidra med mine synspunkter, både fra et fagarbeider- og vestlandsperspektiv, sier hun.

Årets valgkamp er Lerbrekks første. I oppkjøringen mot valget prøver hun å vise seg fram så godt hun kan, i og med at hun er et ukjent ansikt for mange. Å snakke med folk og være aktiv, tror hun er viktig for henne som fersk politiker.

– For min del blir det viktig å la folk få vite hvem jeg er, hva bakgrunnen min er og hva jeg står for. Denne valgkampen blir ingen hvilepute for en lite kjent politiker.

Fra bygd til by

Lerbrekks bosituasjon er kanskje ikke typisk for en stortingskandidat. For to år siden kjøpte hun og en kompis et stort hus sammen på Kvernaland, hvor tanken var å starte «verdens kuleste kollektiv». I løpet av årene har det vært et par utskiftninger, og nå bor de totalt seks stykker i det drøyt 200 kvadratmeter store huset.

– Jeg liker å ha folk rundt meg, og det er morsommere å bo med andre enn å komme hjem til tom leilighet, sier Lerbrekk, og forklarer at hele kollektivet var med på å ta avgjørelsen da hun skulle bestemme seg for om hun skulle satse på politikken eller ikke.

– Ja, spesielt kjæresten min, da. Lisbeth, sier hun, og smiler når hun nevner navnet hennes.

Lerbrekk håper det skal gå greit å være borte fra kjæresten en liten periode.

– Jeg håper jo jeg skal klare å fordele tiden min mellom Oslo og Rogaland på en god måte, og at jeg klarer å være både en god stortingsrepresentant og en god kjæreste. Det blir nok tøft, men det er jeg innstilt på.

Selv om det fortsatt er en liten stund til valgdagen, merker Lerbrekk at hun trenger pauser innimellom valgkampkjøret. Og hun er flink til å nyte de små øyeblikkene og trekke pusten. Aller helst gjør hun det på hesteryggen, eller ved å plukke sopp i skogen. Og det er nettopp mangelen på hester, skog og sopp hun tror kan bli det mest utfordrende ved å flytte fra landlige omgivelser på Kvernaland til asfaltjungelen i Oslo.

– Jeg er ikke et storbymenneske, så en bytilværelse ser jeg på som en av bakdelene ved en eventuell stortingsplass. Jeg liker meg best på bygda nær fjord og fjell. Oslo kan nok fort bli litt bråkete for meg.

Fram til nylig hadde hun hestene sine i nærheten, og hvis hun vil plukke sopp eller gå en tur, er skogen kun få skritt unna utgangsdøren. Det kommer hun til å savne.

– Men jeg liker å tro at jeg er tilpasningsdyktig. Så det kommer nok til å gå fint. Dessuten kommer jeg jo tilbake, sier hun og smiler.

Stortinget i åtte år

Lerbrekk meldte seg inn i SV i forbindelse med stortingsvalget i 2013, og det var deres politikk om å utjevne forskjeller som var noe av det som appellerte til henne. Å jobbe fulltid som politiker blir derimot en ny hverdag. Allerede nå er hun klar på at hun ikke skal være politiker resten av livet.

– Jeg satser på Stortinget de neste åtte årene. Etter det skal jeg ta nytt fagbrev som industrimekaniker.

– Hvis du allerede vet at dette ikke er noe du vil gjøre lenge, hvorfor gjør du det da?

– Fordi jeg synes det er litt av problemet med politikere. Mange forblir politikere for alltid, og har du ikke gjort noe annet enn å være politiker i 20 år, blir du fort fjernet fra folket.

– Hvordan da?

– Jeg mener at mange har sittet på Stortinget med altfor høy lønn i altfor mange år, mens ting har endret seg i samfunnet. De kjenner kanskje ikke på de vanlige tingene, som når prisen på et månedskort går opp og det svir i lommeboken.

Selv om Lerbrekk er fersk, er hun ikke redd for å si ifra. Selv ikke mot dem med lenger fartstid enn seg selv i politikken.

– Jeg står hardt på for å hele tiden føre en politikk for å utjevne forskjeller, og kjempe for dem som har minst. Er jeg uenig med deg, sier jeg ifra.

– Jeg trenger ikke å bli holdt i hånden selv om jeg er ny, legger hun til.

Personalia

Navn: Solfrid Lerbrekk
Født: 29.11.1990
Sivilstatus: Samboer
Bosted: Kvernaland
Stilling: Ungdomssekretær i LO og førstekandidat for Rogaland SV.

Solfrid Lerbrekks viktigste sak:

En bedre velferdsstat, minske forskjeller mellom folk og at alle bidrar etter evne. Det står sterkt hos meg. De samfunnene med minst forskjeller er de som klarer seg best, og jeg ønsker like muligheter for alle.

Solfrid Lerbrekk roser en motstander:

Geir Pollestad (Sp) gir meg tips og tar seg tid til å ta vare på meg som er ny på laget. Det setter jeg stor pris på.