Stavanger

Strike, spare og 73 poeng

­-La meg først få se hvordan du kaster, sier Helge Jakobsen. Jeg tar den utdelte kulen, stiller meg opp og gyver løs. Første og hardeste kast. Pang. Alle ned. Strike.

Bilde 1 av 12

- Det var det! Da kan jeg vel bare gå hjem?, sier jeg.

- Trolig bare flaks. Slik ser det ut på teknikken, svarer Helge Jakobsen.

Han er leder i Stavanger bowlingklubb. Med seg har han datteren Renate. Sammen skal de lære meg bowling på skikkelig vis. Bowling er ikke bare en aktivitet. Det er også en idrett. Jeg har tre mål:

1. Slå rekorden min.

2. Lære å kaste med skru.

3. Bli en mer stabil spiller.

199 kroner

Jeg treffer Renate og Helge i bowlinghallen på Åsen. Klesskift har jeg med. Reglene om hvordan en bowlingspiller kler seg er klare, og oppfordringen fra Helge har jeg fått på mail. «Bruk en dressmannlignende bukse og en t-skjorte med krage». Den gamle dressbuksen fungerte bra, og for 199 kroner fikk jeg ny piquet-skjorte på Dressmann. Jeg er klar.

Først må vi finne en kule som passer. Heldigvis er min hånd ganske lik Helges, så jeg får låne en av hans kuler. ­

- Det er umulig å få til skikkelig skru med utleiekulene, sier han.

Vitenskap og teknikk

En bowlingbane er 21 meter lang. Den består ofte av et hardt treslag eller laminat. For å klargjøre banen blir den først vasket. Så legges det på et tynt lag med olje, men bare de første 19,5 meterne. De siste 1,5 meter inn mot kjeglene blir ikke oljet. Her får kulen tak og skrur inn - helst 6,8 grader mellom første og tredje kjegle.

­- Bowling er vitenskap og teknikk. Det er ikke tilfeldigheter som skiller de beste og de som ikke når helt opp, sier Helge.

Selv har han vært norgesmester i bowling. Det har også kona hans, Liv Marie. Dermed var det ikke noen vei utenom for datteren Renate. Hun er den beste av dem nå, og har slått faren i to konkurranser. Helge har lagt opp, men er leder i Stavanger bowlingklubb og trener for juniorene.

Først skal han se hvordan jeg kaster før opplæringen. Om jeg ikke er en stabil bowlingspiller, så har jeg spilt tidligere. Jeg går fram. Løfter kulen opp med høyre hånd. Høyt. Så slipper jeg den ned. To steg. Alt jeg orker. Treffer den midterste kjeglen litt til høyre. Strike! Alle kjeglene faller. Standarden er satt.

­- Resultatet er bra, men ikke teknikken, sier Helge.

I rennen. Igjen.

Så er vi i gang. Først skal vi måle opp. Fire steg. Start med høyre. Så er det teknisk terping. Renate og jeg står på hver vår bane. Helge instruerer. ­

- Stå på venstre fot. Høyre fot bak på skrå. Finn balansen. Opp med brystkassen. Ned med rumpa. La kulen svinge. Ikke bruk muskler. Slipp.

Bang. I rennen. Vi prøver igjen. Og igjen. Og igjen.

Samlede bein. Svikt i knærne. Hold kulen i høyre arm. Støtt den med venstre. ­

- Ikke løft den opp mot hodet. La den ligge naturlig i armen, roper Helge.

Jeg konsentrerer meg. Høyre fot fram samtidig med høyre arm og kulen. Slipp kulen i det jeg tar neste steg. La den svinge naturlig. Tredje og fjerde steg. Stå på høyre på femte. Finn balansen. La kulen komme. Ikke bruk krefter.

Bang. I rennen. Igjen.

- Glimrende. Der har du den. Dette tar du fort. Har du drevet med mye idrett tidligere, spør Helge.

Jeg takker og bukker. Kanskje mener han det. Trolig vil han holde motet mitt oppe, eller har et håp om at jeg skal referere hans positive holdning i avisen.

Vi fortsetter. Nye kast. Nye justeringer. Veiledning. Terping. ­

- Det er umulig å bli en god bowlingspiller på en dag. Men du er på vei. Du har funnet grunnteknikken. I tillegg skrur kulen litt.

Ett av målene er oppnådd.

300 poeng

På banen ved siden av spiller Renate. Hun er nummer tre i Norge på kvinnesiden på gjennomsnittstabellen. Hun er den klart beste junioren. På 131 serier har hun et snitt på 196,57 poeng. Hennes beste serie på treningen var 215. Nylig klarte hun 300 i konkurranse.

­- 300 poeng er 12 like slag der alle faller hver gang. Jeg har klart det én gang i konkurranse i karrieren. Renate har allerede klart det, sier en stolt far.

Min rekord er ikke i nærheten. Jeg har iallfall klart over halvdelen av Renate. På en svært god dag klarte jeg 168. Med ny og bedre teknikk bør den slås.

- Vi avslutter med en runde. Målet er at du skal slå rekorden, sier Helge.

Jeg går målbevisst i gang. Første kast. 7. Jeg glemmer det meste jeg har lært. Jeg bruker krefter, løper for fort fram og finner ikke rytme og balanse.

­- Tenk teknikk, ikke resultat. Da går det galt. Finn rytmen.

To mål er innfridd. Skru har jeg fått til.

- Med ny grunnteknikk blir du en mer stabil bowlingspiller, sier Helge.

Og jeg stoler på Helge. Da er det bare rekorden igjen.

Virkelige verden

Siste kast. 159 poeng etter ti kast, men en spare gjør at jeg får et siste kast. Med en strike blir det ny rekord. Rolig går jeg fram. Skyver høyre fot og arm fram. Svinger kulen. Rolig. Bruker ikke krefter. Legger kulen i en fin bue på merke fire. Pang. Alle faller. Strike. Og ny rekord!

I en ideell verden ville avslutningen vært strike, 169 poeng og ny rekord. I den virkelige verden ender jeg på 73 poeng og 8 poeng på siste kast.

Mer fra Dagsavisen