Startet på null, nå er hun på topp

I 1996 startet Lill Mari Knutsen fra Stavanger bemanningsselskapet Nøkkelpersonell AS.

På den tiden var det ikke mange som startet for seg selv – spesielt ikke kvinner.

Knutsen sier veien opp har vært hard, og at det har krevd mye tid og energi.

– Jeg startet med to tomme hender, og uten lønn i starten. Jeg visste ikke hvordan det kom til å gå, og det har vært mye hardt arbeid for å komme dit vi er i dag, sier gründeren til RA.

Hun er i 2015 oppført med nærmere 30 millioner kroner i inntekt.

Pengene tenker hun derimot ikke så mye på, og understreker at det aldri har vært motivasjonen bak arbeidet.

– Det er viktig å presisere at det er et resultat av hardt arbeid over tid. Jeg tenker ikke så mye på pengene, men det føles godt å ha økonomisk trygghet. Det hadde vi ikke i starten, og jeg tenkte egentlig aldri at vi kom til å tjene så mye på dette, sier hun.

LES OGSÅ: Sabi-gründer: – Har vært et tøft år

Satse, tørre og våge

Knutsen forteller at det var dårlige tider da hun startet i 1996, og innrømmer at det har vært tungt de siste par årene i forbindelse med nedgangen i oljenæringen.

Likevel tror hun det kommer til å gå fint.

– Jeg tror vår suksessfaktor har vært en kombinasjon av at vi har vært veldig flinke til å finne de rette menneskene, og i tillegg har vi vært heldige med de gode tidene i regionen. Nå tror jeg det er tid for forandring og nye muligheter, sier hun, og oppfordrer derfor andre til å prøve seg på egen hånd.

LES OGSÅ: På formuetoppen i Rogaland

Spesielt kvinner

Hun tror dagens kvinner er flinke til å ta det de vil ha, men at de fortsatt har noe å lære av menns ureddhet når det gjelder å satse på seg selv.

– Når du skal starte noe på egen hånd må du være forberedt på mye hard jobbing. Du må våge, satse og tørre. Du må gå 100 prosent inn for det, sier hun, og legger til at det ikke er mulig å hvile på laurbærene når du driver ditt eget selskap.

LES OGSÅ: Han tjente mest i Rogaland i fjor

Kan ikke «slå av»

– Du kan aldri tillate deg å slappe av. Du må levere hver dag, og hvis du ikke brenner for det du gjør, er det ingen vits i å gjøre det, sier hun, og henviser til et sitat hun har hengende på kontoret.

– Arbeid føles bare som arbeid hvis du heller vil gjøre noe annet, sier Knutsen.

Selv om hun er glad i jobben sin, innrømmer hun at å drive selskapet har blitt en livsstil, og at det ikke er mulig å bare «slå av» klokken 16.00. Likevel tror hun det er mulig å balansere både karriere og familieliv.

– Det bør gå fint, men da er man avhengig av gode mennesker rundt seg, både på jobb og på hjemmebane, sier hun.

LES OGSÅ: Medietoppene tjener godt i nedgangstider

Inspirasjon

Hun tror det er viktig å bryte ut av tradisjonelle mønstre, og å våge mer. Derfor håper hun at hun kan være en inspirasjon.

– Jeg tror det er viktig å ha noen å se opp til, og å se at det går an. Jeg synes vi i Nøkkelpersonell har lov til å være stolte av det vi har fått til i løpet av 20 år. Jeg og mine kollegaer Siw og Elizabeth, har vært et veldig bra team, sier Knutsen.

LES OGSÅ: Josh Soares på inntektstoppen blant Oilers-spillerne

Forsker: – Bevisstgjøring styrker likestillingen

Kjønnsforsker Ingvil Hellstrand sier vi ikke må slutte å synliggjøre kjønnsforskjellene i Norge, dersom vi ønsker full likestilling.

– Det er fremdeles sånn at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, og at kvinnedominerte yrker ikke har samme status som mannsdominerte yrker, sier kjønnsforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Ingvil Hellstrand til RA.

Hun sier at det er vanskelig å gi entydige svar på hvorfor det er sånn, men at det kan være et resultat av flere ulike ting.

LES OGSÅ: Disse spillerne hadde millioninntekt i Viking i fjor

– Det kan være snakk om tradisjon, offentlig eller privat sektor eller yrkesgruppe. Det er mange faktorer som spiller inn, sier hun, og legger samtidig til at likestilling og kjønnsbalanse går to veier.

– Helse- og omsorgssektoren er for eksempel veldig kvinnedominert, og her kunne vi helt klart trengt flere menn, sier hun.

Snu tankegangen

Hellstrand tror vi noen ganger må snu tankegangen litt når det gjelder likestilling.

– Selv om vi kan si at det er få kvinner i lederstillinger statistisk sett, så finnes det jo kvinner i lederstillinger. I Norge har vi for eksempel kvinnelig statsminister, ordføreren i Stavanger er en kvinne, og det samme er rektor ved UiS. Dette betyr at selv om vi kan snakke om kjønnsforskjeller på et overordnet, strukturelt nivå, så finnes det nyanser. Det er jo for eksempel mange menn som ikke har lederstillinger, og som trives med det. Poenget er at vi trenger en nyansert debatt om årsakene til kjønnsulikestilling, slik at det ikke bare handler om kvinner eller menn, men også om makt, muligheter og grader av valgfrihet, sier hun.