- Spiller gjerne mor til Kristoffer, jeg

Annerut er den forrektige mammaen til Kristoffer Joner.

- Skulle gjerne spilt moren til Kristoffer i en film.

På film er det Sally Nilsson som to ganger har fått rollen som moren til Kristoffer Joner. I virkeligheten er det Annerut Joner som er den forrektige moren til Kristoffer. Og hun skulle gjerne spilt mammaen til Kristoffer i en film.

- Men jeg må også få legge til at når det ikke blir meg som spiller mor til Kristoffer, så er han i alle fall i gode hender hos Sally. For hun har kjent Kristoffer helt fra han var en liten gutt. Men hadde jeg fått forespørsel om å spille rollen som mor for Kristoffer, ja så hadde jeg takket ja.

- Både i roller som snill og slem mor?

- Han kjenner meg så godt at han har nok opplevd de fleste sider hos meg, så det hadde neppe vært noe problem å spille verken snill eller slem mor, sier Annerut Joner.

Hun legger til at hun kanskje har ett handikap i forhold til sin sønn, det at hun ikke snakker Stavanger-dialekt.

- Etter 33 år i Stavanger, er ikke det litt flaut?

- Jeg vet ikke, men akkurat Stavanger-dialekten er veldig vanskelig. Det er noe med tonefallet som jeg aldri får til.

Hun holder derfor fortsatt på sin Bærum-dialekt.

Begynte i 1970

Annerut Joner begynte ved Rogaland Teater i 1970 som elev. Fram til 1985 var hun skuespiller ved teateret. Men så sa hun opp.

- Jeg ble rett og slett sliten av å jobbe som skuespiller og ønsket å omskolere meg. Jeg begynte på sosialskolen, av en eller annen grunn, men fant raskt ut at såkalt vanlig arbeid ikke var noe for meg. Jeg fikk ingen utdannelse, klarte ikke eksamen. Jeg innså at jeg hadde vært for lenge borte fra skolen. Heller ikke praksisen holdt jeg ut med i mer enn tre måneder, da lengtet jeg tilbake til teateret. Jeg ville ikke på scenen igjen, men var så heldig at jeg fikk meg en sufflør-jobb ved teateret.

Tilbake på scenen

Men så skjedde det noe. Hun ble forespurt om å ta en rolle i «Gudlabadne te na mor». Og etter litt betenkningstid klatret hun opp på scenen igjen.

- Da opplevde jeg faktisk at det var kjekt å stå på scenen igjen, og ga beskjed om at hvis det var bruk for meg en annen gang, ja så kunne jeg stille opp. Det var også det som skjedde når hun nå igjen skal stå på scenen i «Hedda Gabler».

- På grunn av sykdom ble jeg spurt om å ta en liten søt rolle som tjenestepike, og det gjorde jeg. Og jeg gleder meg til premieren 6. september.

Kjempekjekt

Sønnen Kristoffer kan få tre priser i løpet av en uke. Først Folkets pris, deretter en internasjonal pris i København, og så kanskje Amanda, hva synes du om det?

- Det er kjempekjekt for Kristoffer. Jeg er veldig glad på hans vegne. Vi får huske på at Kristoffer søkte teaterskolen flere ganger, men kom aldri inn. Han kom alltid til siste kvalifiseringsrunde, men der stoppet det hver gang. At han nå gjør det så godt som filmskuespiller varmer meg derfor ekstra godt, sier Annerut.

- Helt ærlig, hva synes du selv om rollene til Kristoffer?

- Jeg er imponert over hvordan han tar de forskjellige rollene. Der er ikke så mye jeg får tid til å se filmer, men jeg har i alle fall fått med meg alle filmene som Kristoffer er med i. Jeg fikk litt sjokk da jeg skulle se «Himmelfall». Jeg trodde at Kristoffer hadde en liten rolle, og så viste det seg at han hadde hovedrollen. Han sa ingen ting til meg om det, bare at han var med i filmen.

Leser aviser

Det er slik mamma Joner må gjøre det når hun skal finne ut om sønnens karriere. Da må hun lese om det i aviser, for Kristoffer snakker lite om det han driver på med.

- Vi har veldig god kontakt, men han er ikke særlig pratsom om ting som går på filmkarrieren. Det er vel en slags familie-sjenanse, sier hun med et smil.

Hun trekker et lettelsens sukk når fotografen går, fordi hun, kanskje i motsetning til sønnen, ikke liker å bli tatt bilde av med sigarett i munnen.

Hun tar et befriende drag:

- Kristoffer har spøkefullt lovet meg én ting, og det er at hvis han en gang i framtiden skulle havne i Hollywood, da skal han kjøpe en liten restaurant til meg der borte, som jeg og Gretelill Tangen skal drive. Så kanskje jeg nå kan begynne å drømme om det, sier Annerut med et litt mer røykfullt smil.

Flyskrekk, min skyld

Kristoffer er kjent for sin flyskrekk, men nå for tiden flyr han mer enn de fleste.

- Er det du som har påført ham traumen med flyskrekk?

- Du skal ikke se bort i fra at jeg er medskyldig. Jeg hadde, i alle fall da Kristoffer var yngre, skikkelig flyskrekk. Det har blitt bedre etter hvert. En gang da Kristoffer var guttunge fikk han et tilbud om en liten flytur med et helikopter sammen med sine venner. Alle barna jublet, men jeg nektet å sende Kristoffer opp i helikopteret. Det var skikkelig stygt gjort mot ham. På grunn av min angst fikk ikke han oppleve å ha det kjekt.

Annerut Joner forteller at hennes søster har slik flyskrekk at hun aldri setter seg i et fly. Når søsteren reiser til Syden, reiser hun ned med tog.

- For henne er fly helt utelukket som framkomstmiddel. Jeg synes derfor det er kjekt at Kristoffer nå har overvunnet flyskrekken. Det blir så utrolig upraktisk når en ikke kan fly.

Onkel Johannes

Også broren til Annerut, Johannes Joner, er en kjent skuespiller i Norge.

- Johannes og Kristoffer har et veldig godt forhold. Kristoffer bor ofte hos Johannes når han er i Oslo. Jeg tror de to opp gjennom tidene har diskutert mye som går på skuespill og teknikker. Kristoffer har nok fått en del gode tips fra Johannes.

Akkurat nå gleder Annerut seg til at Kristoffer og kjæresten Therese skal komme til Stavanger.

- I forbindelse med innspillingen av «Alt for Egil», skal Kristoffer og Therese bo her i noen måneder. Det gleder jeg meg til.

Men hvordan hun skal få Kristoffer og Therese til å bli boende fast i Stavanger, sier hun bare at det må hun jobbe litt med.

Tre ganger bestemor

Annerut er allerede bestemor, broren til Kristoffer, Andreas, har ett barn og nå venter de ett til.

- Det utrolige er at Andreas og kona venter barn 16. november, mens Kristoffer og Therese har termin 19. november. Selv har jeg bursdag 17. november. Mest praktisk hadde da vært et kompromiss, hvor begge fikk barn på min bursdag. Det ville være lett å huske og mye å feire, sier Annerut Joner og smiler.