Nyheter

Slik kan samfunnet spare 80 helsemilliarder

På bare fem år har helseutgiftene økt med over 80 milliarder kroner. Mye av denne veksten kunne vært unngått, mener fagfolk.

Bilde 1 av 2

av Tor Sandberg

Både Erling Dokk Holm, Kine E. Thorén og Jorunn L. Helbostad sier til Dagsavisen at de mener det er mulig å spare mye penger på å gripe tak i pasientene før de blir pasienter.

Det disse tre har til felles, er at de alle var blant medlemmene av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som Helsedirektoratet la ned ved årsskiftet. Dette ble gjort for å spare 300.000 kroner.

– Ekstremt viktig

Det kan vise seg å bli en kostbar innsparing, for nettopp det å anspore til mer fysisk aktivitet kan bidra til å redusere helseutgiftene betydelig.

En rapport fra Vista Analyse viser at Norge kan hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst på inntil 80 milliarder kroner i året gjennom økt aktivitet og friluftsliv.

Samtidig går det fram av den europeiske tidsbruksundersøkelsen Hetus, at bare belgiere sitter mer stille enn nordmenn, ifølge Norsk Friluftsliv. Dette må vi ta konsekvensene av, mener de tidligere rådsmedlemmene.

– Forebyggende helsearbeid er ekstremt viktig, sier Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

– Studier viser at det er store pengesummer å spare på å satse mer på forebygging, sier Kine H. Thorén, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Sukker og junkfood

– Mer forebyggende helsearbeid kan gi et bedre liv og funksjonsfriske personer lenger opp i alder. Dette gir sparte kroner, sier Jorunn L. Helbostad, professor ved NTNU.

Selv om trioen fikk sparken av Helsedirektoratet, er de rause nok til å foreslå en rekke tiltak som kan bidra til en befolkning som i mindre grad er sykehusavhengig.

– Vi må raskt få på plass et avgiftssystem som straffer sukker og junkfood, og som premierer sunn mat, anbefaler Dokk Holm.

– Men det å få folk til å bevege seg mer gjennom kampanjer og slagord tror jeg ikke på. Derimot kan vi med god byplanlegging få til mye. Folk bør få omgivelser som gjør det hyggelig og rasjonelt å gå og sykle, fortsetter han.

Thorén er opptatt av mye av det samme.

– Jeg ville ha satset tyngre på gode gang- og sykkelveier og dessuten på stier og turveier i nærmiljøet. Både veimilliardene og spillemidlene bør derfor prioriteres annerledes enn i dag, mener hun.

Helbostad er urolig over rekrutteringen til arbeidslivet.

– Vi må få større dreining mot forebygging for å få nok hender til dem som trenger omsorg og pleie framover. I dag er det fem-seks personer i arbeid per person på trygd. I 2060 vil forholdet være to til én. Siden livsstilssykdommer er dominerende i dag, vil forebygging av dette gi størst gevinst, tror hun.

– Hva synes dere om at Nasjonalt råd for fysisk aktivitet ble lagt ned?

– At rådet ble nedlagt er forståelig når man må spare penger, men det er jo symptomatisk at det som kan gi langsiktig effekt forsvinner, svarer Dokk Holm.

– Jeg synes det er nedslående at både dette rådet og Nasjonalt råd for tobakksforebygging ble nedlagt. Sykdommer knyttet til røyking og passivitet koster samfunnet enorme pengesummer. For meg er det derfor et merkelig signal å sende til det norske folket, å legge ned disse rådene. Men jeg laster ikke Helsedirektoratet som har fått store kutt i bevilgningene fra sittende regjering, svarer Thorén.

– Vi lever i en tid hvor livsstilssykdommene dominerer sykdomsbildet, og hvor befolkningen sitter mer i ro og er mindre aktiv enn tidligere. Da er det et dårlig og uheldig signal at Helsedirektoratet velger å bortprioritere Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, svarer Helbostad.

Rammer andre oppgaver

De samlede helseutgiftene i Norge var på nær 326 milliarder kroner i fjor, ifølge Helseregnskapet 2016 fra Statistisk sentralbyrå. Så sent som i 2011 var helseutgiftene på drøyt 245 milliarder.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv, frykter konsekvensene av en videre vekst.

– Helseutgiftene spiser en stadig større andel av vår felles verdiskapning, og det vil etter hvert måtte gå utover barnehage, skole og samferdsel om utviklingen fortsetter, siden olje- og gassutgiftene går ned og det blir færre i jobb om noen år, advarer han.

Helseutgiftene var i gjennomsnitt på over 62.000 kroner for for hver av oss i fjor, over 10.000 kroner mer enn i 2011.

Helseutgiftene

  • De samlede helseutgiftene i Norge var på 325,6 milliarder kroner i fjor, viser Helseregnskapet 2016 fra Statistisk sentralbyrå.
  • For fem år siden, i 2011, var helseutgiftene på 245,4 milliarder kroner.
  • Dette tilsier en årlig vekst på i gjennomsnitt 16 milliarder kroner.
  • I samme periode har helseutgiftene økt fra 8,8 til 10,5 prosent av bruttonasjonalproduktet.
  • Helseutgiftene per innbygger har økt fra 51.844 til 62.186 kroner i samme periode.
  • Medisinsk behandling og rehabilitering sto for halvparten av de totale helseutgiftene i fjor.
  • Denne andelen omfatter blant annet behandling på sykehus, legetjenester og tannlegetjenester.
  • Den nest største utgiftsposten var helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, i hovedsak sykehjemstjenester og hjemmesykepleie.
  • De utgjorde 28 prosent av helseutgiftene i fjor.

Mer fra Dagsavisen