Nyheter

Skjerper kampen om drosjekundene

I snart ett år har Tomas Høgemark kjørt rundt med lampe på biltaket for å være synlig for Haxi-kunder i regionen.

– Det er mange som synes den er skjønn, for den er jo så liten i forhold til de store taxilampene, sier Tomas Høgemark fra Stavanger og humrer.

Det siste året har 18-åringen kjørt rundt med en liten, blå plastlampe med påskriften «Haxi» på biltaket. Høgemark kaller seg Haxi-sjåfør, og er én av flere tusen nordmenn som benytter seg av appen til den kontroversielle, nettbaserte drosjeutfordreren Haxi.

Gjennom appen tilbyr sjåførene bilturer til en billig penge, men uten å ha drosjeløyve og uten å skatte av inntektene – til drosjenæringens store fortvilelse. Interessen for konseptet er nemlig stor.

Haxi har tidligere anslått at det dag finnes 9000 aktive Haxi-sjåfører i Norge. Nå intensiveres kampen om drosjekundene ytterligere.

LES OGSÅ: – 30 prosent av drosjelønna er borte

Testprosjekt

Lampen som Høgemark har på taket, og som har fått navnet HaxiStar, er en del av et prøveprosjekt i regi av Haxi. I fjor delte de den ut til 50 personer i Norge og Danmark.

– Med HaxiStar blir det lettere å finne Haxi-biler på gaten, sier Aleksander Sønder, en av Haxi-gründerne, til RA.

– I framtiden forestiller vi oss at HaxiStar-en kan kobles automatisk til internett og dermed automatisere delingen mellom brukerne. Med en slik tilgang er det mulig å for eksempel få bedre utnyttelse av privattransport til og fra jobb.

Lampen er også en del av en ny forretningsmodell som Haxi eksperimenterer med. Til nå har appen deres vært gratis å bruke. I høst innfører de en abonnementsordning for sjåfører som kjører mer enn tre ganger i måneden. Dette vil de kreve et lite beløp for, noe som skal finansiere markedsføring slik at Haxi kan ekspandere til flere land – i første omgang til USA.

HaxiStar skal de dele ut til alle som registrerer seg. Tjenesten vil fortsatt være gratis for passasjerer.

Fra før finnes Haxi i flere skandinaviske land. Konseptet springer imidlertid ut fra en lokal Facebook-gruppe, «Kompiskjøring Stavanger/Sandnes». Den har eksistert siden november 2013, og også her kan sjåfører og passasjerer finne hverandre. I sommer rundet gruppen 20.000 medlemmer, og er én av flere lignende grupper i både Rogaland og resten av landet.

LES OGSÅ: Sandnes Taxi lanserer drosjer med businessklasse

Politiet reagerer

I Sør-Vest politidistrikt er de godt kjent med Haxi-problematikken, som er nasjonal og har vært aktuell i flere år.

– Vi har generelt en god dialog med blant andre taxinæringen, men jeg opplever ikke at vi får mange henvendelser fra næringen eller andre angående dette, sier stasjonssjef Odd Tveit Jørgensen i Stavanger.

– Haxi-problematikken er generelt utfordrende, men enkeltsaker viser at politiet kan slå ned på Haxi-sjåfører, sier han.

Norges Taxiforbund Rogaland fortviler over ulovlig taxikjøring i regionen.

– Nå må myndighetene gjøre noe. Det er forbudt å drive persontransport mot betaling uten løyve. Piratsjåførene unndrar skatt og moms, og stjeler kunder fra taxinæringen, mener fylkesleder i Norges Taxiforbund i Rogaland, Solveig Nærland.
Budskapet har drosjenæringen i Rogaland gjentatt i flere år. De mener tjenester som Haxi og kompiskjøregrupper på Facebook er en medvirkende årsak til at drosjenæringen i regionen opplever nedgangstider.

– Mye skyldes oljenedgangen, men samtidig vokser disse Facebook-gruppene i rekordfart.

Spesielt i helgene er kundene færre enn før, ifølge Nærland.

– På de store drosjesentralene er det veldig rolig i helgene. På Facebook-gruppene er det høy aktivitet hele tiden, hevder hun.

En av verstingene

– Hvor store summer vil du anslå at de tar fra dere?

– Det er snakk om mange millioner i svarte penger. På landsbasis kan vi nå snakke om millardbeløp. Rogaland er en av verstingene, sier hun.

Nærland påpeker at hun ikke har noe imot «reell samkjøring».

– Men her tar man betalt for tjenesten. Man går rett og slett på jobb.

Håper på lovendringer

Haxi-gründer Aleksander Sønder er enig i at sjåførene må skatte av tjenestene, og håper på sin side på en liberalisering av loven.

– Vi ønsker at Skatteetaten tilrettelegger for et system slik at sjåfører med skattepliktig inntekt i fremtiden automatisk betaler skatt på samme måten som vanlige ansatte, sier han.

Haxi-sjåfør Tomas Høgemark har ingen betenkeligheter med kjøringen. For ham er turene først og fremst en sosial aktivitet og noe som gir ham en biinntekt.

– Som kunde ville jeg selv valgt Haxi, for det er billigere enn taxi, sier han.

Selv tar han 150 kroner for strekningen Sandnes-Stavanger, og hevder kun å ha tjent mellom 2000 og 3000 kroner på kjøringen det siste året.

– Men det finnes de som kjører langt oftere, og de vil jeg tro tjener godt, sier han.

Sommeren 2016 frikjente Høyesterett flere Haxi-sjåfører for pirattaxikjøring fordi dagens lovverk ikke har bestemmelser som gjelder slike applikasjoner. I år fikk en av dem innvilget erstatning for straffeforfølgelse, skrev NTB i juni.

I februar forslo Delingsøkonomiutvalget å oppheve løyveplikten for drosjer. Det kan åpne for aktører som Uber og Haxi, meldte VG.

Høringsfristen gikk ut i mai, og saken er i dag til politisk behandling.

LES OGSÅ: – Taxi er for dyrt

Mer fra Dagsavisen