Annonse
Dalibor Sedjak og Sandnes HK er klare for eliteserien. Sportsleder Espen Iversen håper laget nå kan vekke ekte lidenskap rundt sporten i Sandnes. FOTO: PÅL KARSTENSEN

«Sandnes-opprykk som forplikter»

Sportsleder Espen Iversen gratulerer Sandnes HK med opprykket til eliteserien, men minner samtidig om at det er nå den virkelige jobben starter for det nye lokomotivet i herrehåndballen her i distriktet.

Annonse
Rogalandsavis

Følg RA Sporten på Facebook!

At Sandnes HK lørdag rykket opp i eliteserien i håndball er både svært hyggelig og historisk.

Måten de har gjennomført sesongen på sportslig er intet mindre enn imponerende. Dalibor Sedjaks mannskap har framstått solide og stabile. Spesielt har jeg latt meg imponere over hvor mange strenger laget har å spille på. God dekning på mange plasser har vist seg som en nøkkel for å prestere jevnt over en hel sesong.

Det er likevel nå den virkelige jobben begynner for de lyseblå.De siste årene har vist at det er en overkommelig oppgave å komme seg opp i håndballens øverste divisjon. Å bli er verre. Når de nå har kommet seg opp må de ikke slå seg på brystet og si seg fornøyde kun med å ha gjort storebror Stavanger til lillebror.

LES OGSÅ: Sandnes HK rykket opp til eliteserien

Klubben har skaffet seg en unik mulighet. Men de har også spilt på seg et ansvar som det nye lokomotivet for herrehåndballen i distriktet. Jeg håper de klarer å skape den nødvendige blesten som SIF og Viking ikke har maktet å skape i senere år.

Målet må selvsagt være å stabilisere seg i eliteserien over tid. Det er ingen åpne grunner til at Sandnes ikke skal kunne få til et skikkelig topplag i norsk håndball litt på sikt. Da må de ta de rette valgene nå. Og det er mange avklaringer og avgjørelser som må fattes de neste månedene og ukene.

Dette vet selvsagt Sandnes HK godt. Listen ligger klar og bør være gjennomdiskutert i både styre og stell.

Klubben må først og fremst få en endelig avklaring rundt hallsituasjonen. Skal de kunne sikte mot toppen av norsk håndball er en skikkelig hjemmebane helt essensiell. Kommunen ønsker i utgangspunktet å flikke på Sandneshallen for å møte kravene til eliteseriehåndball. Jeg skjønner logikken, men ser samtidig at det som er en multihall og friidrettsarena neppe er et veldig egnet sted over tid. Vågen idrettshall er samtidig for liten til å oppgradere.

Jeg sier ikke at Sandnes behøver en arena med 2500 plasser som er spesialtilpasset håndball. En intim arena, som kan ta 1000–1200 tilskuere, er det ideelle for de lokale håndballklubbene. Det eneste laget som har det er Sola. Åsenhallen er nærmest perfekt. Det er synd at ikke politikerne var mer føre var på hallfronten i Sandnes.

LES OGSÅ: Sola med brakseier

Den andre store utfordringen blir å skape en organisasjon og en treningskultur som tåler øvre halvdel av tabellen. Jeg tror de er i ferd med å få kulturen på plass. Men å være et godt lag i eliteserien krever en skikkelig organisasjon. Ellers går det galt. Bare spør Gunnar Blombäck og Viking.

Topphåndball i Norge i 2017 er i realiteten en semiprofesjonell virksomhet. Dess nærmere en kommer å kunne gi spillere en full lønn dess høyre kvalitet kan en tiltrekke seg. Det er ren logikk. Det vet også folkene Sandnes HK.

For å kunne lønne spillere må man ha interesse og lidenskap. Noen må være villige til å bruke penger på klubben. Norsk klubbhåndball har de siste årene vært i verdenstoppen når det kommer til røde tall og overvurdering av interessen for eget produkt. Her skal Sandnes være uhyre bevisste på å unngå fallgruvene.

Det begynner nemlig å bli veldig lenge siden det kom 2500 tilskuere på klubbkamper her i distriktet. Så lenge siden at det blir litt for dumt å peke mot landskamper for å forklare at interessen egentlig ligger latent. Sandnes hadde trukket 266 tilskuere i snitt på hjemmekampene før gårsdagens derby mot Nærbø. Da snakker vi i realiteten om en idrett som utøves foran familie og venner.

Her i fylket er det egentlig kun Nærbø som har kan slå i bordet med virkelig lidenskap for håndball. Det føyer seg inn i rekken av eksempler på at interessen for håndball er størst på små steder. Sandnes er på sin side i ferd med å bli en ganske stor norsk by. Å vekke en lidenskap for sporten er vanskelig, men essensielt.

Da tror jeg de må spille på identitet og «lillebrorkompleks» for alt det er verdt.

Skal Sandnes HK stabiliseres som et lokalt lokomotiv må gauken ned fra treet og fram til parketten.

 

Annonse