Rogaland får «dyrepoliti»

Ved hjelp av midler fra statsbudsjettet går nå Sør-Vest politidistrikt og Mattilsynet sammen og danner et dyrekrimprosjekt i Rogaland.

– Kort fortalt blir det en videreføring av det allerede gode samarbeidet mellom Mattilsynet og politiet, men i fastere former og mer strukturert, sier Åslaug Høgemark, seksjonsleder i Nordsjø- og miljø i Sør-Vest politidistrikt til RA.

Politiet understreker at det ikke er snakk om etablering av et eget dyrepoliti, men et dyrekrimprosjekt for å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet mot dyr. Målet med prosjektet er å sørge for kunnskapsformidling og kompetansefordeling mellom politiet og Mattilsynet, samt bedre samhandling og økt kvalitet på saksbehandlingen i dyrevelferdssaker.

Kunnskapsformidling

Det er opprettet en prosjektgruppe og en styringsgruppe, bestående av ansatte fra de to etatene, blant annet en politispesialist innen dyrevelferd, politiadvokater, veterinærer og fagrådgivere. Prosjektet skal så ende opp i en veileder, eller en slags bruksanvisning, for hvordan de to etatene skal samhandle om dyrevelferdssaker.

– Vi vet foreløpig ikke når veilederen blir klar. Vi har nettopp fått pengene og menneskene på plass, så vi er fremdeles i startgropen av prosjektet, sier Høgemark, som skal være en del av styringsgruppen.

– Det blir ikke som i USA, og det blir ikke en egen avdeling hos politiet. Sammen med Mattilsynet skal vi bli bedre på etterforskningen av brudd på dyrevelferdsloven, og det er helt klart behov for dette prosjektet, sier Høgemark, som håper prosjektet kan overføres til andre distrikt dersom det blir vellykket.

Beholder rollene

Både politiet og Mattilsynet er klare på at rollene i de to etatene forblir uendret.

– Det er fremdeles Mattilsynet som mottar bekymringsmeldinger, følger opp tipsene og anmelder, mens politiet står for etterforskningen, sier Hallgeir Herikstad, direktør i Mattilsynet sør og vest.

Han opplyser om at Mattilsynets veterinærer har myndighet til å frata dyr fra eier dersom det oppstår en akutt situasjon, men at målet med det nye prosjektet blant annet er at Mattilsynet skal tilegne seg kompetanse fra politiet. Dette gjelder blant annet bevissikring, men også skriving av anmeldelser og hvordan Mattilsynet på best mulig måte skal ivareta det som er viktig for politi og påtalemyndigheter når de skal bringe saken videre.

– Vi har behov for å bli bedre på disse områdene. Samtidig har politiet behov for bedre forståelse når det gjelder dyrekriminalitet. Jo mer forståelse de har for viktigheten av dyrevelferd, jo færre saker vil bli henlagt, sier Herikstad.

– Det er snakk om en gjensidig kompetanseutvikling for å få til en god bruksanvisning som også kan brukes andre steder.

Feilutvikling

Dyremishandling kan være et alvorlig tegn på feilutvikling og bør tas tak i så tidlig som mulig, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo. Hun har forsket mye på blant annet barn og vold.

Under pressekonferansen i Sandnes torsdag formiddag snakket hun om relasjonen mellom vold mot dyr, og vold mot mennesker, og trakk frem et eksempel fra Sverige, hvor en mann mishandlet katter fordi han øvde seg på å mishandle kvinner.

– Dyremishandling er et alvorlig tegn på feilutvikling. Når en står overfor personer som mishandler dyr, kan det være tegn på vold i familien, eller tegn på at en er i en uheldig utviklingsløype, og dette bør tas tak i så fort som mulig, sier Bjørnebekk til RA, og legger til at empati ofte fungerer som en buffer mot vold.

– Endelig

Dyrebeskyttelsen er positiv til dyrekrimprosjektet, og synes det er på tide at dyrevelferd blir satt på dagsorden.

– Vi synes det er positivt at det blir lagt vekt på forbedring av etterforskning og oppfølging av saker der det er blitt begått en kriminell handling mot dyr, sier Egil Heine Strand, styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren.

Han er glad for at dyrevelferd blir satt på dagsorden, men innrømmer at dyrebeskyttelsen hadde håpet på mer.

– Vi har sett for oss en egen avdeling hos politiet, men dette er absolutt et steg i riktig retning, sier han og legger til at han håper dette etter hvert kan bli en landsdekkende ordning.

– Dyrevelferd har vært sørgelig nedprioritert i mange år, så vi er glade for at noe endelig blir gjort, sier Strand til RA.