Stavanger

Radiotelegrafist Albert Racin Melberg (96) seilte ute hele krigen

Stavanger maritime museum markerte fredag krigsseilernes frigjøringsjubileum.

– Jeg var ikke redd, fordi jeg følte at vi hadde retten på vår side, sier Albert Racin Melberg til RA. Han var en av dem som risikerte livet på farefulle seilaser med blant annet drivstoff som last. Han opplevde også å bli torpedert.

– Jeg klarte å kare meg opp på en flåte og beholdt livet. Etter vi ble reddet, var det bare å forberede seg på å reise ut igjen, sier han.

Men da krigen var over var det ikke mye takk å få.

– Vi fikk ikke den mottakelsen vi hadde ønsket oss etter krigen, sier Racin Melberg.

Dårlig behandlet

Slik var det mange som følte det. Ved jubileumsmarkeringen for krigsseilerne ved Stavanger maritime museum fredag, fortalte ordfører Cristine Sagen Helgø at krigsseilerne betalte en høy pris for innsatsen .

– Ved 23 Stavanger-registrerte skip som seilte under krigen, mistet 135 livet, og bak de offisielle tallene i statistikken, skjuler det seg alle traumene og familiene som ventet hjemme, sa Sagen Helgø, som holdt åpningstalen for minnemarkeringen.

Fram til freden i 1945 mistet 3700 norske krigsseilere i uteflåten og 692 som seilte innenlands livet.

Manusforfatter og regissør Eilert Munch Lund fortalte om den eneste gangen han har grått mens han har filmet, var da han filmet en krigsseilers beretning om hva han hadde opplevd under og etter krigen.

– Alminnelige norske menn og kvinner, ja for det var kvinner også, reiste ut for å tjene til livets brød under krigen, og da de kom hjem møtte de ingen heder for farene de hadde utsatt seg for, sa Munch Lund.

– Viktigste bidrag

Og innsatsen var på ingen måte ubetydelig. Faktisk regnes den som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakten.

– Den norske flåten fraktet 40 prosent av alt drivstoff til England og 50 prosent av matvarene. Tenk på hvordan det skulle ha gått med krigføringen dersom britene ikke hadde fått teen sin, la regissøren til i en humoristisk tone.

Ifølge Munch Lund ble de behandlet som paria både av politikere og befolkningen.

– En skulle nesten trodd at de hadde vært på feil side. Blant annet fikk de ikke rasjoneringskort fordi de hadde "spist så godt" under krigen, fortalte han.

I tillegg fikk de ikke utbetalt pengene, som de var lovet. Under krigen fikk norsk sjømannskap mer i hyre enn andre allierte sjøfolk, og for å jevne dette ut ble pengene satt inn i fondet Nortraship.

Etterlyste monument

Mot slutten av arrangementet tok formann i Stavanger Søemandsforening Terje Langvik ordet, og stilte spørsmål til ordføreren om hvorfor kommunen ikke har hedret sjøfolkene tidligere. Christine Sagen Helgø svarte at det var på vei.

– Det er allerede bestemt at det skal komme et monument, men når og hvor skal tas opp i høst, svarte hun.

– Men hvor mange år skal dere krangle først, repliserte en utålmodig shantysanger fra bakerste rad. Spørsmålet ble stående ubesvart.

Mer fra Dagsavisen