Nyheter

Positive til homofile barn

80 prosent av de spurte i en ny undersøkelse sier de vil være positive eller likegyldige til å få et homofilt barn.

Bilde 1 av 2

De fleste nordmenn vil være likegyldige eller positive til om barna deres kommer ut til dem som homofile, lesbiske eller bifile.

Det viser en ny landsdekkende undersøkelse Kantar TNS har gjennomført for Reform – ressurssenter for menn, om nordmenns reaksjon på barns, eller egne barns, legning.

* 80 prosent svarer at de ville reagert positivt eller likegyldig om et barn hadde fortalt at det var homofilt.

* 77 prosent svarer det samme om det var snakk om et bifilt barn.

* 61 prosent ville vært positive eller likegyldig til om et barn var transkjønnet.

Les også: «Homolobbyen» slår til med trøkk

– Eldre mer skeptiske

– Dette viser at vi er på rett vei, og at det har skjedd en utvikling knyttet til hvordan foreldre ser på barnas legning, sier seniorrådgiver i Reform, Live Mehlum, til Dagsavisen.

– Vi ser at menn er mer skeptiske enn kvinner, men da er det i hovedsak de eldre mennene framfor de yngre, utdyper Mehlum.

Ask Aleksi Berglund er politisk nestleder i Skeiv Ungdom, ungdomsorganisasjonen for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive.

Han har kontakt med mange barn og unge om å stå fram som homofile, og synes undersøkelsen passer godt med inntrykket Skeiv Ungdom har av holdningene hos voksne.

– Dette høres realistisk ut. De aller fleste foreldre er støttende. Så skulle jeg selvfølgelig ønske at den prosentandelen var enda høyere, og at det skal være helt uproblematisk å si: «Yo, jeg liker noen av samme kjønn», sier Berglund til Dagsavisen.

– Må være trygt

– Er mange ungdommer unødig bekymret for voksnes reaksjon på at de kommer ut av skapet?

– Det vil jeg ikke si. For det meste så går det bra, men jeg har også vært borti foreldre som ikke ville snakke med barna sine etter de kom ut. Så jeg skjønner godt at mange er engstelige, og vi er mer opptatt av at barna vurderer det som trygt å komme ut enn at de skal presses til å stå fram, sier Skeiv Ungdom-nestlederen.

Skryter av Skam

Berglund mener mer kunnskap og bevisstgjøring er veien å gå for å øke toleransen blant de voksne.

– Folk må skjønne at det ikke er slik at man endrer personlighet bare fordi man er forelsket i noen av samme kjønn, sier Berglund.

Han mener lovgivningen kan spille en viktig normativ rolle, men også media og populærkulturen.

– Ser du karakterer i filmer, serier og bøker som er homofile er det med på å gi et bilde av at dette er helt normale folk. Spesielt om man får et mangfold av karakterer der ikke alle passer til stereotypen. Her er Isak i «Skam» et godt eksempel, som har nådd utrolig mange, sier Berglund.

Skeptiske til gutt i kjole

Mer skeptiske er folk til transkjønnede og barn som bryter med kjønnsrollemønsteret, ifølge undersøkelsen.

42 prosent svarer at de ville syntes det var veldig eller delvis ugreit om sønnen deres gikk med kjole i barnehagen.

Mens 31 prosent av nordmenn oppgir at de hadde opplevd dette som greit. Mehlum i Reform peker på at mannsrollen fortsatt synes noe låst.

– Det ser vi også på spørsmålet knyttet til et transkjønnet barn. Der er det mer skepsis. Derfor er det fortsatt viktig å kjempe for å bryte ned kjønnsnormer. Reform er opptatt av at gutter og menn må gis et større handlingsrom for valg av sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk. Av undersøkelsen ser vi at det fortsatt er trange rammer for mannlighet. Oslo Pride utfordrer dette på en god måte, sier hun, med henvisning til festivalen som pågår i hovedstaden denne uka.

Mehlum påpeker også at det er store demografiske forskjeller knyttet til hvordan folk svarer på dette.

20 prosent av de over 60 år opplever det som greit med en gutt i kjole, mens 50 prosent av de spurte under 30 år svarer det samme.

Les også: Politiet har snudd - forbyr antihomo-marsj

– Bare et klesplagg

Også ungdommer har en vei å gå når det gjelder å utfordre synet sitt på kjønnsnormene, mener Berglund. Han har besøkt en rekke skoler hvor de har vist en video nettopp av en gutt i kjole, og hatt samtaler med elevene om det etterpå.

– Her får vi et vidt spekter av reaksjoner. Noen mener dette bare var søtt og hyggelig, mens andre begynner å le fordi det framstår som så merkelig for dem, og det er jo litt rart ettersom det tross alt bare er et klesplagg, sier Berglund.

Mer fra Dagsavisen