Industri- og arbeiderbydelen sør og sørvest for sentrum har hengt etter rikere naboer og har flere levekårssoner som scorer lavt. Flere grep tas for å gjøre livet i Hillevåg lettere. Bussveien vil sørge for et ryddigere trafikkbilde, og ned mot fjorden er det igangsatt bolig- og kontorprosjekter som forhåpentligvis løfter bydelen. På toppen av offentlig veibygging og privat boligbygging kommer det store knippet av frivillige organisasjoner – som ofte trenger kommunal støtte.
I Hillevåg sitter bydelsutvalget med en pott på 244.000 kroner som ble fordelt etter søknad på et møte sist mandag. Av de 27 søkerne – deriblant skolekorpsene Auglend og Kvalaberg, SIF Fotball og Bekkefartet bydelsklubb – var Stavanger kommune den store vinneren med 66.000 kroner tildelt.
At Stavanger kommune søker om og får penger som kommer fra Stavanger kommune, er i beste fall kreativt. I verste fall kan det kalles en provokasjon mot de frivillige som driver dugnadsarbeid for å få lag og organisasjoner til å svive rundt i Hillevåg. Pengene kommunen har søkt om å få av seg selv, skal gå til levekårsprosjektet «Vi vil bo i Hillevåg».
Formålet er sikkert aktverdig, men hvor troverdig er det at flertallet i bydelsutvalget svekker de frivillige som bidrar til levekår i Hillevåg for å støtte et kommunalt levekårsprosjekt? Var frivilligpotten virkelig den eneste budsjettposten disse pengene kunne hentes fra?
Når kommunen selv skal bruke frivilligpotten til konsulenter, vil konsekvensen bli at lagene og organisasjonene enten må bruke enda mer tid på et dugnadsmarked som risikerer å bli mettet, eller håpe at foreldre til unge fotballspillere eller korpsmusikere betaler inn mer i kontingenter. Idrett blir stadig dyrere å drive med, og de offentlige tilskuddene gjør sitt til at foreldres økonomi ikke avgjør om barna får spille fotball. Dét var i det minste meningen med frivilligpotten i Hillevåg.