Du får Rogfast-regning

Stortinget har i dag, tirsdag, vedtatt et opplegg for forhåndsinnkreving av bompenger i ferjesambandet Mortavika-Arsvågen.

Dette skal finansiere videre planlegging og prosjektering av E39 Rogfast i Rogaland.

Stortinget har i sitt vedtak lagt opp til at pengeinnsamlingen kan starte når T-sambandet er åpnet for trafikk, som på grunn av en forsinkelse først ventes åpnet i september.

81 stemte for

81 stortingsrepresentanter stemte for, mens Frps 21 representanter ikke fikk gjennomslag for følgende alternative forslag:

«Stortinget samtykker i at omtalt prosjekt, Rogfast i Rogaland, bygges som del av hovedprosjektet Ferjefri E39 og baseres på full statlig finansiering.»

Blant dem som stemte mot det nå vedtatte forslaget, var rogalandsrepresentantene Bente Thorsen (Frp), Solveig Horne (Frp) og fylkesvaraordfører Terje Halleland (Frp). Sistnevnte møtte tirsdag for Øyvind Vaksdal (Frp).

Bompenger som finansiering

Siden 1. april 2001 har forhåndsinnkrevde bompenger i ferjesambandet Mortavika - Arsvågen delfinansiert T-forbindelse-prosjektet.

Det er nå lagt opp til at innkrevingen skal starte så snart T-sambandet er åpnet for trafikk. Ordningen kan vare i inntil tre år før et eventuelt byggevedtak foreligger for Rogfast. Regjeringen har allerede anbefalt bygging overfor Stortinget.

Bomtakstene fra T-forbindelsen legges til grunn når bilister skal bompengefinansiere videre Rogfast-framdrift. Det vil bety årlige bompengeinntekter på om lag 85 millioner kroner, 260 millioner kroner over tre år.

Usikker prislapp

Rogfast-prosjektet skal gi ferjefri vei på E39 mellom Nord-Jæren og Haugalandet. Dette omfatter en undersjøisk tunnel på cirka 25 kilometer mellom Randaberg og Bokn kommuner. Det er også planlagt en undersjøisk arm til Kvitsøy. Både ferjesambandet Mortavika - Arsvågen og Mekjarvik - Kvitsøy vil bli lagt ned dersom Rogfast blir realisert.

Den noe usikre prislappen er nå beregnet til om lag 12,2 milliarder kroner. Det er lagt til grunn et finansieringsopplegg med 2,45 milliarder kroner i statlige midler og 9,5 milliarder kroner i bompengemidler. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan (NTP) i perioden 2014-2023, som behandles i Stortinget 18. juni.

Kritisk stortingskandidat

Stortingskandidat Roy Steffensen (Frp) minner om at Rennfast ble bygget i 1992, mens bommen forsvant først i 2006.

- Veksten i næringsliv og innbyggere hos Rennesøy kom for alvor først i 2007, altså etter at den ble gratis. Nå er de vekstkommune nummer én i landet, sier han til RA.

Steffensen spør hvorfor politikerne ikke lærer av historien og kjemper for at veksten kan komme i 2023 når Rogfast står ferdig. Det må de gjøre dersom «de virkelig mener at Rogfast skal knytte fylket sammen, at næringslivet og oljevirksomheten skal spre seg fra Tananger og Forus til Tysvær, Bokn og Haugesund, og at presset i boligmarkedet skal bli mindre i Stavanger og Sandnes fordi folk lettere kan bosette seg i nordfylket».

- Hvorfor stemme for bompenger, og dermed en utsettelse på ytterligere 15-20 år, før man kan høste den store «gevinsten» av forbindelsen? spør Steffensen.

- Rogfast er et viktig nasjonalt samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, og må fullfinansieres uten bompenger. Synd at kun Frp stemte mot forhåndsinnkrevingen, men ny mulighet kommer i neste stortingsperiode da selve prosjektet formelt skal vedtas, sier han.