Mer mat gir demenspasienter bedre funksjon

– Vi ser en tendens til at underernæring, definert som lav BMI, gir en negativ effekt for funksjonsevnen hos personer med demens, sier professor Dag Aarsland ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger universitetssjukehus og King´s College London.

– Det går dårligere med de med lav BMI enn de som ikke er underernærte. Det ser ut som at det å være litt overvektig, men ikke veldig, er en god ting når man kommer over en viss alder, spesielt om man har en kronisk sykdom, påpeker Aarsland.

Han forklarer at å ha noen kilo ekstra kan gjøre at man blir mer robust.

– Det er et interessant paradoks når man snakker om overvekt ellers, som når man er i 40–50 årene, er overvekt dårlig. Men når man er 75 er litt overvekt en god ting. Det er det viktig å være klar over, sier professoren.

– Så bedre mat og ernæring for personer med demens hjelper mot sykdommen? 

– Vi tror det er riktig å anta, fordi å være underernært har vi sett gir en negativ effekt, og da kan vi tolke det som hvis man unngår det får man bedre funksjon.

Aarsland forklarer at når man snakker om demens, handler funksjon om hukommelse, hvordan man fungerer i hverdagen og hvor hjelpetrengende man er i forhold til praktiske ting.

– Disse funksjonene fungerer dårligere ved underernæring. Hvis man klarer å gi de bedre ernæring, klarer de seg bedre selv og fungerer bedre i hverdagen. Det ser vi på som en veldig enkel måte å forbedre situasjonen for mange, og gjøre folk mindre hjelpetrengende.

Aarsland mener det kan spare samfunnet mye penger.

LES OGSÅ: Forskere ser på blåbær i jakten på demens-kur

Pasienter fra Rogaland

Studien, som er publisert i Journal of Alzheimer’s disease, er en av de første til å se på sammenhengen mellom underernæring og forløpet av kognitiv og funksjonell svikt hos personer med demens.

Forskerne fant at mer enn en fjerdedel (29 prosent) av demenspasientene, som alle var fra Rogaland og Hordaland, var underernærte og at det bidro til raskere tap av funksjonsevne over fem år. Graden av funksjonell og kognitiv svikt ble målt gjennom å vurdere ulike daglige aktiviteter, som å spise, lage enkel mat, personlig hygiene og mobilitet blant deltakerne i studien.

– «Demensstudien på Vestlandet» har pågått siden 2005, og er en stor kilde til mange ulike typer undersøkelser og analyser. En av disse studiene var en langvarig undersøkelse som så på forskjellige forhold, som resulterte i dette fokuset på ernæring, sier Aarsland.

– Hva kan disse resultatene fra forskningen brukes til framover?

– Vi kan finne faktorer som har negativ effekt på demens-forløpet, og vi kan øke fokuset på de faktorene det går an å gjøre noe med. Det gir oss muligheten til å forså hva som påvirker sykdommen i positiv retning.

– Kan pasienter og pårørende allerede ta lærdom av studiet?

– Ja, de kan ha et blikk på dette med ernæring, og ikke tenke at jo tynnere man er jo sunnere er man. Ta gjerne fløte i kaffen, sier Aarsland.

LES OGSÅ: Mottar prestisjetung pris

Fakta om demensstudien:

* Forskerne brukte data fra en langsiktig kohortstudie kalt Demensstudie på Vestlandet. De hentet data fra 202 pasienter diagnostisert med mild demens.
* Denne forskningen ble finansiert av Helse vest og National Institute for Health Research (NIHR) Maudsley Biomedical Research Center (BRC).
* Studien begynte i 2005 og pågår fremdeles.
* SESAM er ansvarlig for en stor, internettbasert studie kalt PROTECT Norge som blant annet handler om livsstil og ernæring. Målet er å finne ut hvordan vi kan forebygge demens. Det planlegges også forebyggende behandlingsstudier. Studien er åpen for aller over 50 år som ikke har en demensdiagnose, og man kan melde seg på her.

Kilde: SUS