Klart for legendeløp

– Til helgen arrangeres Rockman Swimrun, men hva er egentlig et «swimrun»?

– Swimrun er en slags kombinasjon mellom terrengløp og open water swimming. Fordelen er at du konkurrerer i lag på to og to, noe som gir en helt annen dynamikk enn når du konkurrerer alene mot alle andre. Med to på laget er du aldri bedre enn det svakeste leddet, og hensikten er at to personer konkurrerer sammen fra «a» til «å».

– Men hvem er egentlig Rockman for? Det høres jo ganske heftig ut.

– Løypa består av både svømming og løping, blant annet svømming over Lysefjorden og løping opp Preikestolen og Flørli. Så du må kunne svømme, og du må like å bevege deg i terrenget. Men dette er ikke nødvendigvis ekstremsport. Det er egentlig mer en opplevelsesreise og en konkurranse. Vi har deltakere som har lagt ned tusenvis av treningstimer og som er her for å konkurrere, men brorparten av deltakerne er med for å utfordre seg selv, og oppleve dette med å teste seg selv i uvante opplevelser og terreng.

– Men litt trent må man kanskje være? Det nytter vel ikke å gå rett fra sofaen til å løpe opp Preikestolen og Flørli?

– Hvis du er som meg og er i aktivitet  en times tid hver dag og går eller sykler til jobb, så er mye gjort. Men du bør ha hatt noen timer i bassenget og, da.

– Hvor lenge har Rockman holdt på i Lysefjorden?

– Dette blir femte året, og vi vokser hvert år. I år er det 82 lag påmeldt til start, og vi har vokst jevnt og trutt hvert år. Dette er helt klart den største utgaven. Nytt av året er at vi også har en kortere løype, hvor åtte lag er påmeldt. Den korte varianten gjør det mulig for folk å prøve, uten å ta den lengste løypa.

– Hvor kommer navnet Rockman fra?

– Rockman er en lokal legende, og konseptet er at man konkurrerer i løypa legenden i sin tid gikk i. Historien er at Rockman fraktet en magisk sten fra Fantahålå, over Lysefjorden, opp Flørli og bort til Kjerag, hvor han plasserte steinen i sprekken for å komme seg over til andre siden for å hente dama han elsker. Historien om Rockman utvikles for hvert år, og hvert år forteller vi litt mer. Det nye nå er at en liten bit av stenen falt ned fra Kjerag, og havnet i hendene til ordenen «Guardians of the rock». De har plassert ut stenene på ulike steder i verden, slik at de ikke skal havne i hendene på feil folk. To av stenene ble plassert på New Zealand og i Spania, så nytt av året er at vi skal arrangere løp der også. Hvor de øvrige er vil framtiden vise. Men hovedløpet vil alltid være Rockman i Lysefjorden. Det var her legenden oppsto, og vi har om et par år planer om å lage et ultralangt løp her.

– Hva får man ut av å delta på et løp som dette, synes du?

– Det jeg synes er annerledes med swimrun er at det er en hard konkurranse, men gleden og smilet er viktigere enn at det skal være rått og brutalt. Alle kan delta, men det vil selvfølgelig alltid være sånn at en liten del av utøverne er helt kanonrå. Ofte kaller jeg det opplevelsesturisme, fordi det er så mange fra andre land med. I år er 20 nasjoner representert, og det kommer folk fra USA, Storbritannia og Australia. Det som gjør at folk kommer hit er legenden om Rockman og Lysefjorden generelt. Det er en unik opplevelse, spesielt med tanke på at mange andre, lignende løp foregår i mer urbane omgivelser.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være historieboken jeg leste på ungdomsskolen. Jeg hadde en lærer der som viste meg hvor viktig det er med historie, så den boken gjorde inntrykk.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å se det uventede blikket og smilet fra mine barn når jeg gleder dem.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det er nesten litt flaut å si, men jeg hadde to. Kristoffer Columbus, fordi han var en stor eventyrer. Og Fantomet.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kunne godt vært enda mer aktiv. Dessuten er jeg svak for sjokolade.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da ligger jeg med hånden godt oppi snopeskålen og ser på TV.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?

– Jeg kunne godt vært med på gay parade.

– Er det noe du angrer på?

– At jeg har sagt nei til ting jeg egentlig hadde lyst til. Tapte muligheter. Fordi man ikke har turt, eller trodd det har vært for tøft eller hardt.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min farfar, som var en eventyrer og polfarer. Han fikk jeg aldri møtt.