Nye regler: Får gi blod – etter ett år

– Det er et skritt fram, men ikke et veldig stort et. Vi er klar over at det ikke er en menneskerett å donere blod, men vi mener det er seksuell atferd, ikke seksuell identitet som bestemmer, sier Daniel Rayner, leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI).

1. april trådte de nye blodgiverreglene i kraft, som sier at menn som har hatt sex med menn får lov til å donere blod etter en karantenetid på ett år. Tidligere har denne gruppen vært permanent utelukket fra å gi blod. Rayner mener en karantenetid på 12 måneder fremdeles utelukker veldig mange. – Tenk om en skulle sagt det samme om heterofile; dere kan gi blod, men dere må vente ett år etter dere har hatt sex. Det sier seg selv at det utelukker veldig mange, sier Rayner.

Hivsmitte

Ifølge Røde Kors er hovedgrunnen til den ett år lange karantenen at menn som har sex med menn, er mer utsatt for hivsmitte enn andre.

– Det er sant at statistikken dessverre er høy og mørk for menn som har sex med menn, men det er for lett å holde hiv foran seg som argument, mener Rayner.

FRI-lederen reagerer på at andre slipper lettere unna karantenefristen.

– Personer som har hatt seksuell kontakt med prostituerte og tidligere prostituerte, får seks måneders karantene etter siste seksuelle kontakt. Det samme gjelder for dem som har hatt seksuell kontakt med en person som bruker narkotiske midler via sprøyter, sier han.

– Hvorfor er vi den eneste gruppen med ett års karantene? Det virker som en enkel måte å si «vi vil ikke ha dere» på, sier Rayner.

Firkantet

– Dette endrer kanskje lite, men det åpner likevel opp for de mennene som eksperimentere seksuelt for mange år siden, og som på grunn av det ikke har fått lov til å gi blod tidligere, sier Tor Ole Bergan, daglig leder i Røde Kors blodprogram.

Han sier Røde Kors lenge har kjempet for å løsne på reglene for homofile og menn som har sex med menn. De nye reglene gjelder også for prostituerte og tidligere prostituerte.

– Vi må bare godta det som er blitt bestemt av helsedirektoratet. Det er mange som er utelukket, ikke bare denne gruppen. Det er ikke snakk om diskriminering, men sannsynlighetsberegninger. Et sted må man sette en grense, og på dette punktet må regelverket være litt firkantet på grunn av sikkerhet, legger Bergan til.

– Når det er sagt trenger vi stadig flere blodgivere, for Norge er blant de dårligste i Europa på å donere blod, sier Bergan.