Selv om det er nærliggende å tenke at Rolf Norås er en institusjon, går Stavangers kultursjef av etter 20 år i jobben. Norås’ virke har falt sammen med byggingen av konserthuset og etableringen av musikkmiljøet i Bjergsted, Tou Scene og kulturhovedstadsåret 2008. Politikerne har tatt beslutningene, men premissleverandøren, tilretteleggeren og dirigenten Norås har alltid vært diskret i nærheten. Politikerne har fått skinne slik politikere skal – en stødig byråkrat vet å stå i bakgrunnen. Denne beskrivelsen av Norås kan også stå som en stillingsbeskrivelse for den nye kultursjefen. Stavanger må ha en høyt profilert kultursjef som vet at hun eller han ikke overstråler kulturpolitikerne. Byråkrater som agerer politikere varer aldri lenge.
LES OGSÅ: Disse vil bli ny kultursjef (RA+)
Søkerbunken på kommunaldirektør Gunn Jorunn Aaslands pult inneholder alt fra de stødige byråkratene som kultursjefene i Sola og Sandnes, til de kreative og prosjektorienterte som Kapittel-sjef Espen Røsbak, Roar Houen (som ledet ombyggingen av Sølvberget) og festivalsjef Katrine Lilleland. Arnfinn Bjerkestrand er det mest «spennende» navnet blant de 22 søkerne. Musikeren Bjerkestrand har bakgrunn som nestleder i Kulturrådet og Fond for utøvende kunstnere, i tillegg til å ha initiert oppropet Kulturkampen for å fremme rødgrønt flertall ved forrige stortingsvalg. I urettferdighetsperspektivet der «Oslo ser oss ikke» er ståstedet, kan det være smart å ansette Bjerkestrand. Samme mann kan også bidra med et nødvendig blikk fra utsiden.
For hva er egentlig stavangersk kultur ti år «ittepå» 2008? Døgnflueaktige festivaler, suksesser som Maijazz og Kapittel, et oppegående teater- og revyliv, opptur for Folken, en viktig arena som KåKå og en mulig kløft mellom den institusjonaliserte kulturen og kulturen utenfor. Den nye kultursjefens største utfordring kan bli å forme en kulturpolitikk som ikke flommer over av penger som om det var 2008.