Nyheter

Nå skal søppelsynderne overvåkes

Folk dumper alt i fra toaletter, sofaer til piano ved returpunkter som er forbeholdt glass og plast. I Stavanger innføres nå fjernovervåking av de mest utsatte områdene.

Bilde 1 av 7

– Enkelte folk er rett og slett giddalause. De tar seg ikke bryet med å levere grovavfallet sitt ved gjenvinningsstasjonene eller bestille gratis henting. I stedet dumper de det ved returpunktene som er forbeholdt glass og plast, sier Tor Martin Larsen, rådgiver for Bymiljø og utbygging i miljø- og renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune.

Ifølge ham må det interkommunale renovasjonsselskapet Renovasjonen IKS daglig rydde opp etter folk som legger fra seg alt ifra papp, hvitevarer, møbler og inventar ved kommunens returpunkter. Også ved enkelte nedgravde containere på Storhaug er dette et problem.

Foto: Stavanger kommune

LES OGSÅ: - Skal sette opp skilt

– Umusikalsk

– Til og med et piano er det noen som nokså umusikalsk har satt igjen ved et av returpunktene, forteller Larsen oppgitt.

Han påpeker at oppryddingsarbeidet koster både masse tid og penger.

– Det er også til sjenanse for naboene, og er selvfølgelig ulovlig, sier Larsen.

Nå går derfor kommunen til innkjøp av ett til to kameraer for fjernovervåking av de mest utsatte områdene. Dette har de satt av inntil en halv million kroner til.

– Kameraet vil kunne flyttes fra sted til sted, der problemene til enhver tid er størst, opplyser Larsen.

LES OGSÅ: Søppel på kunstgresset

«Snill metode»

Det er firmaet Onsite Security som skal stå for overvåkingen, noe de har gjort i andre byer som Sandnes med stort hell, ifølge Ståle Solberg, daglig leder i firmaet.

– I Sandnes har problemet løst seg. Til sammen har vi kameraer ved 23 lokasjoner i hele landet, og vi opplever i snitt en reduksjon av hensetting på 94 prosent, sier han til RA.

Overvåkingsmetoden omtaler han som «ganske snill».

– Vi bruker en avansert sensor som registrerer når noen setter for eksempel et kjøleskap på bakken. Først da går kameraet på. Vi sitter med egne vaktfolk et annet sted i landet, og gir folk tilsnakk gjennom et høyttaleranlegg. Det fungerer i 99,9 prosent av tilfellene, hevder han.

LES OGSÅ: Folk gir bort søppel i julegave

Gulrot og pisk

Helt siden de første returpunktene kom på plass i Stavanger på 1990-tallet, har søppeldumping vært et problem, ifølge rådgiver Tor Martin Larsen i Stavanger kommune. Men problemet har vært vanskelig å få bukt med, og kommunen har tydd både til gulrot og pisk.

For eksempel tilbyr de sine innbyggere gratis avfallshenting hjemme for grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy. Dette har de også kjørt kampanjer på. I tillegg har de bøtelagt søppelsynderne som de har klart å identifisere.

LES OGSÅ:  Rydd svinestien

Må godkjennes

Nå kan følgende steder være aktuelle å overvåke i en periode:

Ved de nedgravde containerne i Breibakken.

Ved returpunktet i krysset Ragbakken/Revheimsveien.

Ved returpunktet i krysset Egersundsgata/Nymansveien.

Rådgiver Tor Martin Larsen i Stavanger kommune framholder at hver plassering av kamera først skal godkjennes av Datatilsynet.

LES OGSÅ: Avslørt av ulovlig kastet bot

Henter avfallet på døra

Kommunene løser forsøplingen på ulikt vis. I Drammen kommune innførte de et tiltak som fjernet problemet: De kvittet seg med alle returpunkter. Nå får alle innbyggere i kommunen hjemhenting av avfallstyper som tidligere måtte leveres ved returpunkter.

– For Drammensregionen kostet det det samme å hente glass- og metallemballasje hjemme hos husstandene som å drifte returpunktene, sier kommunikasjonssjef Marianne Holen i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD).

Siden 1997 har kommunen gradvis innført en ordning hvor innbyggerne får hentet avfallet sitt på døra i stedet for at de leverer det til returpunkter, ifølge Holen.

– Med ordningen ble returpunktene overflødige, og vi fjernet de siste for to år siden. Dermed forsvant også problemet med søppeldumping, forteller Holen. 

LES OGSÅ: Madrass og søppel i Storhaugveien

Flere positive gevinster

I dag har kommunen en henteordning hvor plast hentes på døren hver fjerde uke. Glass kan folk levere fra seg hver åttende uke.

– For Drammensregionen er dette en vellykket endring i avfallshåndteringen. Innbyggerne ble fornøyde med å få hentet avfallet hjemme i stedet for å levere dem ved returpunkter. De ble dessuten flinkere til å kildesortere, sier Holen, og eksemplifiserer:

– Da vi startet henting av plast, ble avfallsmengden doblet fordi folk utsorterte plasten fra restavfallet, sier Holen.

LES OGSÅ: - Søppel-Storhaug

Latskap

Ifølge bransjeorganisasjonen Avfall Norge er søppeldumping ved returpunkter et gjennomgående problem over hele landet.

– Vi har ikke eksakte tall på kostnadene det er ved å rydde opp etter folk, men på landsbasis er det snakk om mange millioner, mener Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge.

– Hvorfor dumper folk søppel på denne måten?

– Det er veldig sammensatt. Noen kan sette fra seg ulovlig avfall ved returpunkter i god tro. Hvis det først står avfall der fra før, så har det en slags smitteeffekt. Andre vet kanskje ikke hvor gjenvinningsstasjonen er, sier hun. I den negative enden av skalaen finnes årsaker som ren og skjær latskap, eller at man ikke vil betale for å levere avfallet fra seg på gjenvinningsstasjoner.

LES OGSÅ: – Søppelkonkurs får ikke store følger (RA+)

Mer fra Dagsavisen