Annonse
Terje Vallestad synes skjenkepolitikken i Stavanger er vinglete. Nå håper han at politikerne vil lytte mer til bransjen og deres erfaringer.

- Nå er vi lei av vinglingen

Skjenkepolitikken i Stavanger har utallige debatter bak seg. Etter nok en endring, ønsker nå utelivsbransjen mer forutsigbarhet i skjenkepolitikken.

Annonse
Rogalandsavis

Hvert fjerde år innføres det nye skjenkeregler, og det er ikke alltid like lett å følge kommunens avgjørelser. Nå nylig bestemte skjenkeutvalget seg for å legge ned kulturbevillingen, som ble opprettet for kun et år siden.

- Det at reglene endres hvert fjerde år blir ofte for kort. Vi og gjestene våre får jo så vidt vendt oss til de nye retningslinjene før de endres igjen, sier verten Terje Vallestad.

Oppgitt

Vallestad har gjennom årenes løp vært delaktig i den vaklende skjenkeutviklingen, og han fortviler over at politikerne ikke velger å høre mer på bransjen og deres erfaringer.

- Det er jo vi som ser utviklingen med egne øyne og gjerne vet hva som fungerer og ikke fungerer. Flere av oss har jo holdt på med dette lenge, sier Vallestad.

Han forteller videre at han høyt og tydelig ytret sin mening før kulturbevillingen ble innført, og at han ikke hadde stor tro på skjenkeutvalgets nye eksperiment.

- Vi sa at vi ønsket oss klare og tydelige retningslinjer på hva som var kultur, og det klarte de ikke. Så å si alle søknadene ble godkjent og kulturbevillingforslaget gikk som jeg trodde, sier Vallestad.

Flere nattklubber

Vallestad mener kulturbevillingen er et resultat av skjenkereglene som ble innført for perioden 2004 til 2008. Disse reglene sa i hovedtrekk at alle som ville bli nattklubb og ha åpent til klokken 03.00, kunne bli det, så lenge de ikke solgte brennevin. De barene og utestedene som valgte å ha brennevin, måtte stenge kl. 0100.

- Jeg syntes det var galskap å endre reglene som var, men de fleste trodde at jeg kun tenkte på meg selv og de pengene jeg tjente på å være en av de få nattklubbene i byen, sier Vallestad.

Vallestad var så sikker i sin sak at han ba kommunen nullstille alle nattklubbene i byen, for og så søke på ny slik at fordelingen skulle bli rettferdig og enda mer kontrollert.

Kaostilstander

- Etter skjenkereglene kom i 2004 endret byen seg totalt, og det er det skjenkeutvalget sitter og prøver å ordne opp i nå. De trodde kanskje frihet skulle vekke en heller kjedelig utelivsbransje til live, der tok de sannelig feil, understreker Vallestad.

Med kommunens nye og liberale retningslinjer blomstret volden og taxikaoset i byen, samtidig som uteplassenes omsetning skjøt i taket. Men det tok likevel ikke lang tid før misnøyen i bransjen vokste fram igjen. De nye åpningstidene gjorde at folk ble sittende lengre hjemme, og dermed fikk skjenkeutvalget et nytt problem på nakken.

- Jeg synes flere av reglene virker hysteriske, panikkslagne og lite gjennomtenkte. Det er tydelig at de leter i blinde etter de riktige løsningene for byen. De må begynne å tenke mer rettferdig, langsiktig, helhetlig, næringspolitisk seriøst og i tråd med de ambisjoner byen ellers har. Regelverket kan ikke fortsette å «reparere» som nå, sier Vallestad.

Ventebar

Men det er ikke bare kulturbevillingen, flere nattklubber og taxikaos som har satt ut bransjen de siste årene. I år 2000 kunne utelivsbransjen trekke på smilebåndene og føle seg hørt, for skjenkeutvalget valgte å ta tak i deres ønsker. De bestemte seg for å innføre såkalte ventebarer - en bar hvor man kan ta seg en drink, mens man venter på at et bord blir ledig.

- Tilfellet ble at ventebarene ikke ble brukt til å vente i. Det ble rett og slett puber hvor folk ble sittende utover kvelden for å ta seg en drink, og flere i bransjen opplevde dette som et stort problem, forteller seksjonsleder i bevillingsseksjonen i Stavanger kommune, Henrik Porsmo.

Ventebarene, som få var imot å vente i, ble dermed avviklet.

Pizzabråk

I perioden 1996 til 2000 oppsto det også en heller uheldig debatt. Kommunen innførte da en regel som sa at bare steder med hovedvekt på matservering skulle få skjenkebevilling. Men hva var da mat? Verken pizza eller tapas nådde politikernes kriterier den gang, og det satte utelivsbransjen i fyr og flamme.

- Kommunen lager rett og slett altfor mange regler som ikke funker, for og så trekke de tilbake igjen. Er pizza mat? Er hvite duker nok til å kalle en plass restaurant? Og hva er en ventebar, er noen av de punktene vi har vært innom, sier Ståle Mørch, eier og daglig leder av utestedene Dickens og Kontoret.

Restauranteieren Arne Joakimsen sier seg også enig i at skjenkepolitikken ofte blir for uforutsigbar:

- Så lenge politikerne endrer rammevilkårene hvert fjerde år, påvirker det oss ofte negativt kostnadsmessig. Vi har totalt 20 forskjellige utesteder og spiseplasser som skal tilpasse seg. Det hadde vært bedre om reglene var litt mer forutsigbare for oss og gjestene våre, sier han.

Annonse