Nyheter

Mindre leting: – Vi trenger påfyll

Halvparten av letebrønnene fant olje i 2016, men funnene er små. Å finne nye, store funn haster.

Bilde 1 av 3

Det mener oljedirektør Bente Nyland og letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet.

Torsdag presenterte oljedirektøren Sokkelåret 2016, da meldte hun om en kraftig nedgang i leteaktivitet.

I 2016 ble det påbegynt 36 letebrønner (20 færre enn året før). I 2017 vil antallet letebrønner være rundt 30. Reduksjonen i letekostnader fra 2015 til 2016 var 35 prosent. I 2017 anslår Oljedirektoratet at letekostnadene faller ytterligere med rundt 15 prosent, for å deretter stige gradvis.

– Vi har mange funn i forhold til letebrønner. Vi finner olje på halvparten av letebrønnene. Det er veldig bra, men funnene er små og bidrar ikke til en langsiktig produksjon, sier oljedirektør Nyland til RA.

Trøsten er at småfunnene ligger i nærheten av eksisterende infrastruktur, som gjør utvinningen mer lønnsom.

– Vi trenger påfyll, understreker Nyland.

Ti år fra funn til produksjon

– Vi må ha flere letebrønner. Større funn må til for å opprettholde produksjonen.

Historisk har man alltid hatt en stor funnportefølje. Nå minker den. Når feltet Johan Castberg kjøres i gang, etter planen i 2022, er det ingen nye felt igjen.

Nyland mener det begynner å haste med å finne nye, store funn – da det tar i snitt ti år før et nytt felt er i produksjon.

– Da snakker vi om midten av 2020-tallet. Vi må starte nå, mener Nyland.

Det samme mener letedirektør Sissel Eriksen.

– Ja, det haster. Ellers vil aktivitetsnivået gå ned. Man vil ikke klare å opprettholde produksjonsnivået Det er lenge siden vi har hatt store funn. Derfor ser vi fram til det som skal skje i Barentshavet i år, sier letedirektør Eriksen til RA.

– Vi har områder som ikke er åpent. Åpner man for aktivitet, er sjansene større for å finne nye, store funn, sier Eriksen.

Lett å kutte i leting

Oljebransjen har vært og er igjennom en omstilling. Det kuttes. Oljedirektør Nyland mener det er nødvendig.

– Det ser ut som at industrien har styrket seg til å leve i et lavprisregime, mener Nyland, som også advarer mot å kutte kostnader som svekker verdiskapingen på sikt.

– Vi må ha bedre løsninger, ikke bare billigere og kortsiktige, sier Nyland.

Eriksen forstår at det er lett å kutte leteinvesteringer for oljeselskapene, men hun advarer mot det. Letedirektøren minner stadig oljeselskapene om å tenke langsiktig.

– Det er lett å kutte i leteaktiviteten. Selskapene må se gjennom bølgedalen og tenke framover. Noen kutter så kraftig at de nesten er på vei ut, sier Eriksen.

– Må tåle både 30 og 90 dollar

Kostnadene må så langt ned at oljeprisen nesten blir uinteressant, mener oljedirektør Nyland.

– Vi må få kostnadene så langt ned at man tåler at oljeprisen kan svinge mellom 30 og 90 dollar fatet. Det er alfa og omega. Da er det ikke oljeprisen som avgjør om et felt er lønnsomt eller ikke, sier Nyland, som mener oljeindustrien har rustet seg til å tåle å leve i et lavprisregime.

– Er det kuttet nok?

– Jeg håper det nærmer seg slutten. Ting begynner å normalisere seg. Nedgangen flater ut i 2017 og 2018. Deretter, i 2019, mener vi det vil komme en moderat økning, svarer Nyland, som gleder seg over at syv utbyggingsprosjekter som pågår har kuttet halvparten av kostnadene.

– Men vi må ikke kutte så mye at man brekker ryggen på leverandørindustrien, sier Nyland.

– Kutt gjør flere funn lønnsomme

Det mener professor Klaus Mohn på Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger, UiS.

– Fallende oljepris har presset ned investeringene. Vi har mindre ressurser tilgjengelig enn det vi har hatt historisk.

– Men kostnadene kuttes. Det gjør at flere felt ser ut til å bli lønnsomme. Det kan økte aktiviteten på sikt, sier Mohn til RA.

– Hva bør oljeprisen ligge på i 2017 for å sikre lønnsomme prosjekter?

– Det finnes ikke noe fasitsvar. Det varierer fra felt til felt og fra prosjekt til prosjekt, sier Mohn, som betrakter kuttene som er gjort som fornuftige.

– Og så får vi se om kuttene blir langvarige. Historien viser at når oljeprisen går opp, så er oljeselskapene mer slepphendte med pengene, sier Mohn.

Mer fra Dagsavisen