Stavanger

Mer barnefattigdom

Det vil bli resultatet, dersom regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven, deriblant stønader til enslige foreldre, går igjennom, skriver Linda Hatleskog i denne kronikken.

Forslaget skal hurtigbehandles før sommerferien, i seg selv et varsku om at her bør man lese med kritisk blikk. Blant annet skal overgangsstønaden ikke lenger være en rettighet, men eventuelt kunne innvilges etter behovsprøvd søknad. Hvorfor? Er dette en stønad som misbrukes mye? Svaret på det er nei. For å ha rett på overgangsstønad er det krav om yrkesrettet aktivitet fra barnet er ett år. Fakta fra Nav (gjengitt i statsbudsjettet for 2015) forteller at over 90 prosent av mottakerne av stønaden er i en form for yrkesrettet aktivitet. Det forteller at ytelsen er treffsikker, og bidrar til at mottakerne kommer ut i jobb.

Overgangsstønaden skal sikre inntekt til livsopphold for aleneforeldre, og ytes i utgangspunktet i opptil tre år. Ordningen muliggjør utdanning for aleneforeldre. Det er imidlertid neppe noen som planlegger å bli aleneforeldre, i den hensikt å få overgangsstønad. Så lukrativ er ordningen ikke. Stønaden utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet, det vil si per i dag 202.653 kroner. Stønaden skattlegges som arbeidsinntekt, og reduseres mot annen inntekt, også dagpenger, sykepenger, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom, arbeidsavklaringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Det utbetales ikke feriepenger av overgangsstønad. Dette er med andre ord ikke en gullgruve, og heller ikke så mye penger at det er snakk om «gratis utdanning», slik noen later til å tro.

Faktum er at livet ikke alltid blir som planlagt. I ungdommen drømmer mange om et lykkelig familieliv, med partner og barn, god jobb, trivelig bolig i et barnevennlig nabolag, kanskje en tur til Syden i ny og ne. I virkeligheten ender mange opp som aleneforeldre. Noen i ung alder, før de har fullført utdanning. Andre kan ikke fortsette i det yrket de opprinnelig hadde valgt, fordi arbeidstider og vaktbelastning vanskelig lar seg kombinere med tilværelse som aleneforelder. Dette kan være butikkansatte, flyvertinner, sykepleiere, et cetera.

Med forsørgeransvar for barn er det ikke lett å skaffe seg ny utdanning. Studenter uten barn kan bo på små hybler. De har mindre utgifter og kan lettere klare seg uten bil for eksempel. Veldig mange studenter jobber deltid ved siden av studiene, ettersom ytelsene fra Statens lånekasse ikke har holdt tritt med prisnivået i samfunnet og dermed ikke er tilstrekkelig for nødvendig livsopphold. Aleneforeldre har ikke bare seg selv å ta hensyn til. Man har andre behov for bolig, større utgifter generelt, og mindre mulighet til arbeid ved siden av studiene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall fattige barn øker i Norge. 84.300 barn lever i vedvarende fattigdom. I rike Norge er det en realitet for mange foreldre at de ikke har råd til å gi sine barn det andre barn tar som en selvfølge. Det dreier seg om fritidsaktiviteter, leker, datautstyr, klær, ferieturer. Det er en klar sammenheng mellom lav utdanning, yrkesdeltakelse og fattigdom blant aleneforeldre. Forskjellene øker. Ifølge Statistisk sentralbyrå har enslige forsørgere siden årtusenskiftet hatt en lavere inntekstvekst enn andre grupper i samfunnet. Og vi vet at barna tidlig blir klar over at de er fattige.

Forslaget om endring av stønader til enslige foreldre inneholder også andre endringer enn at den skal være behovsprøvd. Kriteriene for hvilke utdanninger som utløser rett til overgangsstønad snevres inn. Dessuten skal mottaker ikke kunne oppholde seg i utlandet i mer enn seks uker sammenhengende, og dersom man blir samboer, mister man stønaden fra første dag.

Overgangsstønaden er en ordning som gjør det mulig for en av de svakeste gruppene i vårt samfunn, nemlig aleneforeldre, å selv gjøre noe aktivt for å bedre utsiktene for seg selv og sin familie, gjennom å skaffe seg utdanning og dermed arbeid. Effekten av de foreslåtte endringene er å gjøre overgangsstønaden vanskeligere tilgjengelig. Faktisk er den logiske konsekvensen av forslaget at flere aleneforeldre vil bli arbeidsledige trygde- og sosialhjelpsmottakere.

Dersom forslaget blir vedtatt, er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal kunne håndheves uten enda flere saksbehandlere i Nav-systemet. Man øker antallet byråkrater, for å kunne redusere på økonomiske ytelser til aleneforeldre som ønsker å bedre sine muligheter i et stadig tøffere arbeidsmarked. En kynisk og hjerterå politikk. Taperne på kort sikt er uskyldige barn. På lang sikt taper hele vårt samfunn, som med dette forslaget blir mindre inkluderende, går inn for mistenkeliggjøring av en hel gruppe, og skaper flere tapere. Vi har vanskelig for å se at det er noen vinnere med dette forslaget.

Samarbeidspartiet KrF har en nullvisjon om abort. Da bør de virkelig kjenne sin besøkelsestid, og sørge for å få stoppet dette barne- og familiefiendtlige forslaget som nå er på bordet. Går forslaget gjennom, blir man straffet med dårlige økonomiske utsikter som det med regjeringens forslag nå skal bli enda vanskeligere å komme seg ut av, dersom man velger å beholde barnet når man blir gravid på feil tidspunkt i livet.

Mer fra Dagsavisen