Annonse
Katy Flanders utenfor sin tidligere arbeidsplass, Breidablikk. Foto: Ingvild Wathne Johnsen

Mener historiske kostymer er sexistiske

Tidligere museumsvert Katy Flanders sluttet i jobben etter at Stavanger Museum ba de ansatte bruke historiske kostymer.

Annonse
Rogalandsavis

– Dette er 2017, ikke 50-tallet. De kan ikke tvinge meg til å gå i skjørt, sier Katy Flanders til RA. 

På opplæringen til å være museumsvert hos Stavanger Museum (MUST) denne sommeren fikk hun beskjed om at i år skulle jentene kle seg ut som husholdersker. Guttene skulle gå i hvit skjorte og vest.

– De påsto at de var løpegutter, men de gikk jo med skjorte fra Dressmann, liksom, sier Flanders.

Dette var hennes tredje sommer som museumsvert. Tidligere har de ansatte blitt bedt om å gå med svarte overdeler, uavhengig av kjønn.

– Det trodde jeg de aller fleste synes funket fint. 

LES OGSÅ: Denne buksen var ikke fin nok for dørvakten

Mindreverdige

Etter flere møter og telefonsamtaler med MUST valgte Flanders og moren, som også var ansatt ved Stavanger Museum, å si opp. Nå går de kraftig ut mot sin gamle arbeidsplass.

– At en formidler en utstilling om 1800-tallet betyr ikke at man er nødt til å ta likestillingskampen tilbake 200 år, sier Katy.  

Hun mener MUST overser den viktige historien om hvordan tjenestepikene i rike boliger som Ledaal og Breidablikk virkelig ble behandlet. 

– Det er ganske anerkjent at disse kvinnene ble sett på som mindreverdige, særlig i slike hjem. 

Ifølge Flanders var svaret hun fikk fra MUST at de skulle være historisk korrekte.

– De kan ikke plukke og velge sånn, ikke når de har en elektronisk kasse og pc i inngangspartiet. 

LES OGSÅ: Matmagasinet inn på museum

Ingen tvang

– Vi driver en rekke historiske bygninger og inviterer våre besøkende med på en tidsreise. Det skal kostymene være med på å gjøre, sier avdelingsdirektør for kulturhistorie i MUST, Marie-Theres Fojuth. 

Hun er klar på at ingen har blitt tvungne til å gå i kjole på jobb og at de ansatte selv kan velge om de vil kle seg ut som mannlig tjener eller husholderske. 

– Kostymer er noe som er vanlig i alle store, norske museum og har blitt godt mottatt både blant vertene og publikum. Dette er en del av utviklingen av museene, sier hun.

Vil vise forskjellene 

– Jeg ser at kritikken går ut på at kostymene viser de undertrykte som kvinner og de mannlige som personer med makt. Det er et bevisst valg. Vi ønsker å vise kjønnsforskjellene og klasseforskjellene i historien også, ikke bare det glamorøse, sier Fojuth. 

Hun oppfordrer sine verter til å se på kostymene som en glimrende mulighet til å fortelle historien til den lavere historiske plassen. 

– Bare fordi man formidler det, betyr ikke det at man støtter de historiske samfunnsforholdene. Dette er ikke vårt syn på kjønn, men historiens. 

LES OGSÅ: Vil bruke 400.000 på Kitty Kielland

Annonse