Annonse
Per Fuggeli er død.

Lege og professor Per Fugelli er død

Den folkekjære legen og professoren fra Stavanger døde onsdag morgen på landsstedet på Jæren, bekrefter familien overfor TV 2.

Annonse
Rogalandsavis

Fugelli ble født i Stavanger 7. desember 1943. Han har utgitt og vært medforfatter av nesten 50 bøker, skriver TV2. Onsdag morgen, etter lang tids kreftsykdom, døde han på familiens landsted på Jæren, med sine nærmeste rundt seg.

– Han har hatt det fint, men hverdager som gikk opp i pluss, helt fram til for tre dager siden, da han brått ble verre. Den aller siste fasen varte ikke så lenge, og det var noe han håpet på, skriver hans sønn Aksel Fugelli på Facebook.

Fugelli er kjent som en ivrig samfunnsdebattant og var med i styringsgruppa i Verdikommisjonen, som ble oppnevnt av Bondevik-regjeringen i 1998. Fugelli var kjent for å tale kollegaer og helseeksperter midt imot. Han kritiserte nordmenn for å være for sutrete og på evig jakt etter det perfekte.
 

Verdens beste land

I en kronikk i Aftenposten i august 2017 uttrykte han ydmykhet og takknemlighet og slo fast at Norge er verdens beste land å leve i.

– Norge er også verdens beste land å dø i. Hvorfor? Av to grunner: Livet og etterlivet. Å bli født til liv i Norge, er å vinne i historiens og geografiens lotteri. Å dø er mindre ille når du har levd godt i et fredelig og rettferdig samfunn. Når du skal dø, er du opptatt av etterlivet – til dem du er glad i. Det er lettere å dø, når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge, skrev Fugelli.

Livets siste dans

I 2013 fikk han Fritt ord-prisen for å «ha gitt en stemme til de kreftsyke». Juryen la vekt på at han med klokskap og raushet hadde rettet oppmerksomheten mot vår frykt for å snakke om døden og fortrengningen av den. Om dette har han blant annet skrevet i boken «Døden, skal vi danse?», som kom i 2010.

Da Fugelli tok fatt på livets siste dans sa han at han ikke var redd for døden, men at han fikk anfall av tristhet når han tenkte på at han skal forlate livet.

–Jeg er jo så jævla glad i livet, sa han.

Han var en klar stemme mot vår tids prestasjonssamfunn:

–Vi legger målene for helse og lykke så langt borte at vi aldri når dem. Vi løper på melkesyre mot glansbildene – og får sure og stive liv, skrev professoren.

Han ga gjerne råd for et godt liv:

– Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten – og vi må gi mer faen, var en av hans resepter.

Annonse