Menneskets beste venn har fått strengere kår i Stavanger. Fra 1. november ble helårs båndtvang utvidet til å gjelde områdene rundt Vannassen, Vaulen badeplass og Møllebukta ved Hafrsfjord. I tillegg er det blitt forbudt å ta med hunden inn i skolegårder eller barnehager, eller å la den gå løs på kirkegårder, idrettsplasser og lekeplasser. En del av innstramningene er logiske og forståelige, og selv om det burde være overflødig kan det være greit å understreke at kirkegårder og fotballbaner ikke akkurat er steder Fido bør få løpe fritt.
Hundehold i byer er en lang serie kompromisser og tilpasninger mellom firbeinte og tobeinte. Hunden må få løpe fritt i relativt stor grad for å få nødvendig trim, i tillegg til at bevegelse uten bånd sørger for sosialisering sammen med andre hunder for å lære normal atferd og hundespråk. Fornuftige hundeeiere er slike som sørger for at dyret reagerer som de skal på innkalling når de går uten bånd, og fornuften viser seg også når hundeeierne plukker opp hundebæsjen og hiver posene i bosspann. Dessverre er fornuften blant hundeeiere ikke 100 prosent – noen av dem foretrekker å henge fra seg plastposer med bæsj i trær eller la den firbeinte gjøre fra seg mellom gravsteiner – og da er det til å forstå at kommunepolitikerne strammer til regelverket noen hakk. I tillegg er det åpenbart at det skal tas hensyn til turgåere som er redde for å møte hunder som løper fritt.
Når hunder stort sett skal holdes i bånd over hele Stavanger hele året, blir lufteområdene desto viktigere. Det er greit å godta båndtvang rundt Vannassen når det likevel finnes et inngjerdet lufteområde på Åsen, og i det hele tatt kaller «hundevedtaket» til kommunalstyret for miljø og utbygging på prinsippet om den gylne middelvei. Det trengs lite tilrettelegging for å gjøre en hund happy. God skilting og informasjon til de tobeinte, et ganske stort område med ulendt terreng for de firbeinte – og de fleste vil logre fornøyd.