Stavanger-regionen er akterutseilt i fordelingen av statlige jobber. Næringsforeningen har gravd fram tall som viser at mens Stavanger-regionen har 8 prosent statlig andel av sysselsatte, er de tilsvarende tallene for Bergen-regionen 13 prosent, Trondheim-regionen 16 prosent og Tromsø-regionen 23 prosent. Oslos andel er 16 prosent. Skjevfordelingen kan være et utslag av at vi på våre kanter av landet har skapt jobbene våre selv, og at lokalpolitikerne våre ikke har hatt for (u) vane å reise til Oslo for å tigge om statlige arbeidsplasser. Den slags harmonerer ikke med den rogalandske entreprenørånden og sjølbergingstanken
Av en eller annen grunn gjør flere som regiondirektør Svein Olav Simonsen i NHO Rogaland og tror at det er om å gjøre å rive til seg flere jobber i den statlige passe på-industrien. Bildet er langt mer nyansert enn framstillingen av et forvokst statsapparat. Flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund for et drøyt tiår siden var et uttrykk for et politisk ønske om å flytte statlige jobber ut av Oslo til steder med de rette forutsetningene. Sjøfartsbyen Haugesund er et like naturlig hjemsted for Sjøfartsdirektoratet som Oljedirektoratet er det for oljebyen Stavanger. Når Stavanger også har fått Direktoratet for økonomistyring (DFØ), innebærer det at folk med IT- og økonomikompetanse som er blitt overflødige i oljeindustrien, får lokale jobbalternativer. Og nettopp digitaliseringen har gjort det like naturlig å utbetale Erna Solbergs lønn fra Stavanger som fra Oslo.
Det mest oppsiktsvekkende spriket i Næringsforeningens undersøkelse er ikke blant passe på-jobbene, men innen høyere utdanning og forskning – som er viktige for å sparke i gang nye jobber i privat sektor. 1400 forsker- og utdanningsårsverk mot mellom 5000 og 6000 i Bergen og Trondheim sier noe om Stavangers manglende muskelmasse og statlige prioriteringer.