Skandaløs lokalpolitikk

Tore B. Kallevigs sorti som lokal toppolitiker var som forventet. Mandag kveld fikk Kallevig en slags avgang i nåde som leder for Frps bystyregruppe etter å ha lagt seg passe flat, men ikke paddeflat. Diverse forsøk på benektelser av at det var tatt opp telefonsamtaler med meningsfeller, motstandere og journalister, har falt uheldig ut – det samme har lokallagets håndtering. Dessverre sier det sitt når en så sentral Frp-politiker som Kari Raustein mener at informasjon til mediene er det som gjør den største skaden i Kallevig-saken.

Slikt er politisk spinn av billigste merke. Skaden skjedde i det øyeblikk den ellers så oppegående Kallevig lastet ned en opptak-app på telefonen sin, for så å bruke den i politiske sammenhenger. Handlingen er i lovens gråsoner, men politisk har Tore B. Kallevig spilt seg selv langt ut over sidelinjen. Kallevig trakk seg forståelig nok som gruppeleder mandag, og det karakteriserer prosessen at ordførerkandidaturet hans først ble lagt dødt ved lunsjtider tirsdag. Sannheten og konsekvensene av fakta ble servert stykkevis og delt, og først etter betydelig press.

Politiske skandaler er i ferd med å bli hverdagskost i Stavanger-politikken. Snart er det bare enmannsgruppene Sp og Pensjonistpartiet i tillegg til det harmoniske Høyre som har unngått personskandaler og partiutmeldinger. Er det tilfeldig, eller har Stavanger fått en politikergenerasjon som har fått det for seg at det er greit å operere i og bortenfor gråsonene? Er kampen om posisjonene og de rause honorarene på Rådhuset blitt så intens at makt korrumperer? Er det blitt OK å bruke metoder kjent fra Richard Nixons skandaliserte presidentæra? Stavanger-politikken har bydd på skandaler som kunne ha blitt plott i «Borgen» og «House of Cards».

Bakenforspillet i Kallevig-saken har vært sterkt medvirkende til at Stavanger Frp nok en gang setter krokfot på seg selv rett før et valg. Det vil alltid være rivninger i store bystyregrupper, men hos Frp har alliansene vært skiftende og flytende. For Tore B. Kallevig selv har det neppe vært en fordel å beholde sin sivile og svært reisekrevende jobb ved siden av gruppeledervervet, samtidig som Frp har vært bystyrets mest aktive opposisjonsparti. Spesielt Leif Arne Moi Nilsen og Christian Wedler, henholdsvis gruppenestleder og gruppesekretær, har utviklet seg til å bli et effektivt opposisjonsmaskineri. Og det skal ikke mye politisk innsikt til for å se at det er krevende å drive dag til dag-ledelse av en utspillskåt bystyregruppe fra diverse flyplasser rundt omkring i verden.

Kallevigs app-gate er trist for Kallevig og for Stavanger Frp, ikke minst fordi den avgåtte lederen har framstått som en brubyggende og dyktig politiker. For Stavanger-politikken er det enda tristere at tilliten til våre folkevalgte svekkes enda mer.