Stavanger

LEDER:Opphengt i omdømmet

Hvis Stavanger kommune skal lære av næringslivet, bør de kontakte HMS- og ikke PR-rådgivere, skriver Bjørn G. Sæbø i onsdagslederen.

Stavanger kommune er i hardt vær etter at Aftenbladet forbilledlig avslørte hvordan et mobbeoffer (18) fikk 550.000 kroner i erstatning. Som elev ble gutten så ødelagt at han er erklært 30 prosent varig, medisinsk ufør etter mobbing og mishandling på en av byens barneskoler. Mobbesaken er ekstremt alvorlig. Det er ikke en eneste bortforklaring å gjemme seg bak når et barn utsettes for mobbing. Det er barna som mobber, men det er voksne som har et ansvar for å gjøre det riktige. Der ligger den første feilen i denne saken.

Feil nummer to er forutsetningene for den avtalen som ble inngått mellom Stavanger kommune og mobbeofferet. Kort tid før saken skulle opp i retten, ble det inngått et forlik der 18-åringen fikk 550.000 kroner i erstatning. I mange tilfeller er forlik å foretrekke framfor en rettssak som ofte er en vond belastning for et offer. Flere dager i retten med vitneutspørringer og pågående spørsmål fra motpartens advokat kan gjøre vondt verre. En slik begrunnelse for forlik er forståelig, men det er verre når Stavanger kommune oppgir «mye medieomtale» og «tap av omdømme» som argumenter for å inngå forliket. I en mobbesak er det offeret som er viktigst, eventuelle riper i lakken har landets fjerde største kommune sterkt nok karosseri til å tåle.

Stavanger kommune har et solid etisk regelverk og jevnt over medarbeidere av høy standard, men av og til virker det som om fancy lederprogrammer og tankegang hentet fra næringslivet får det til å skurre. «Mye medieomtale»? Hvis det er slik at det er kommunen, og ikke offeret, som ønsket taushet, er både administrasjonen og politikerne på farlige veier. Taushet eller unntatte opplysninger av personvernhensyn er én ting, taushet fordi offentlighetens søkelys er ubehagelig, er etisk uholdbart og ulovlig. I Kampen-saken trakk også Stavanger kommune seg inn i skallet som en skilpadde, åpenbart skremt av mulighetene for kritikk. For organisasjoner som er opphengt i eget omdømme, vil enhver kritikk bli oppfattet som angrep. I Kampen-saken – der Jonny André Risvik ble mishandlet til døde – ville ikke kommunen ha uavhengig gransking. I mobbesaken har kommunen også motsatt seg risiko for kritikk i så sterk grad at den mister muligheter for å lære. Det er læringen – ikke frykten for svekket omdømme – som må være det viktigste i mobbesaken etter at offeret er blitt tatt vare på.

I oljebransjen og alle andre bransjer som bruker HMS-regelverk, har omfattende systemer for å lære av egne feil. Hvis Stavanger kommune skal lære av næringslivet, bør de kontakte HMS- og ikke PR-rådgivere. Fordelen med å lære av egne feil og tabber er at det gir bedre omdømme enn å ty til taushet, hemmelighold og lukkede møter.

Mer fra Dagsavisen