«Hvor langsomt kan noe bevege seg?» Dette er blant de store spørsmålene fysikerne baler med. Ett av de gode svarene er bly, som bruker 100 år på å dra seg ut i dobbel lengde. Jordens kontinentalplater beveger seg med fem centimeter i året, mens ketsjup er 50.000 ganger seigere enn vann. Overført til lokalpolitikken kan en anslå at de uavklarte spørsmålene rundt Nytorget besvares i et tempo som ligger mellom ketsjup og kontinentalplatene.
Aps Dag Mossiges forsøk via en interpellasjon i mandagens bystyre på å få fortgang, endte med et vedtak tregt som sirup. Selv om bystyret i fjor høst henviste et nytt tinghus til Bekhuskaien, må det ventes nesten til 2020 før konseptvalgutredning to er
gjennomført. Slike utredninger er nødvendige på store investeringer, og utredningene er kommet til etter et langvarig press fra stortingsrepresentanter fra Rogaland.
Mandagens ventevedtak er en følge av nødvendige utredninger, men likevel for passivt. Selv om det er umulig å bestemme opprusting av Nytorget og bevaring av jugendmuren før tinghuset er bestemt til Bekhuskaien, går det likevel an å si nei til den kommunale forslummingen av området. Et nei til salg av de kommunalt eide trehusene må følges opp med noe annet enn mer seigtflytende passivitet. For å motvirke forfallet bør kommunen pusse opp trehusene og leie dem ut for en fornuftig penge. Uvissheten rundt Nytorget og Pedersgata – et område som er blant Stavangers urbane attraksjoner – trenger ikke å bli forverret fordi bystyreflertallet mener det er greit å nærme seg blymodus.
Det er grunn til å minne forskjellige politiske flertall om årsakene til tregheten rundt Nytorget. Mer eller mindre håpløse planer om underjordisk parkering, utvidelse av politikammeret og ny kino og nå altså spørsmålet om nytt tinghus nesten ingen vil ha til Nytorget, er grunner til at Nytorget-saken nærmer seg blytungt.