Kristoffer Joners utfall mot integreringsminister Sylvi Listhaug satte fyr på en allerede opphetet innvandringsdebatt. Joner la ut en Facebook-melding på mandag der han irettesatte Listhaug for språkbruken etter at en afghansk gutt ble kastet ut av landet. Joners melding og oppfordring om å gi 100 kroner til Norsk organisasjon for asylsøkere i en SMS-aksjon, ble plutselig det store poenget. Storhaug-bosatte Joner – som ingen mistenker for å ha den teknologiske kompetansen til å sette opp en SMS-aksjon – har fått skyllebøtter for å ha vært i ledtog med et reklamebyrå.
Diskusjonen om det er moralsk forkastelig av Kristoffer Joner å bruke et reklamebyrå i en lett kamuflert kampanje mot den tidligere PR-rådgiveren og First House-ansatte Sylvi Listhaug, er et sidespor. Selv om Joner også er Ap-politiker i Stavanger bystyre, er han primært skuespiller og brukte sitt kjente ansikt i en sak han brenner for. Den egentlige diskusjonen har lite med skuespilleren å gjøre, men hvordan Sylvi Listhaugs retorikk polariserer og forsimpler politisk debatt. «Hat, hån og nedlatenhet» var Listhaugs Facebook-respons mot Hege Ulsteins kommentar «Sylvilismen: En kort guide» sist helg. Listhaugs reaksjonsmønster minner om Trumps. Hun lytter ikke til kritikk, båssetter meningsmotstandere som «hylekor» og griper til sosiale medier der hun burde ha stålsatt seg og svart saklig. Listhaug går lavt der hun som statsråd burde ha gått høyt.
Erna Solberg er ikke bare landets politiske leder, hun skal også se til at statsrådene utfører regjeringens politikk. Det framstår som ufattelig hvordan en oppegående og klok statsminister som Solberg kan fortsette med å la Listhaug opptre på en så ikke-statsrådsaktig måte. Har Listhaug fått blankofullmakt til å herje på? Lar hun seg ikke kontrollere? Sylvi Listhaug gjør kanskje en god jobb for Frp, men hun er et voksende problem for Erna Solberg og Høyre.