«Det er ikke rocket science, det er enkel logikk», skriver Ap-politiker og sykehjemssykepleier Linda Susanne Krüger om måltider til sykehjemsbeboere. Tidspunkt for middagsserveringen på sykehjem er tema for både Krügers utsagn på Facebook og statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Logikken er nemlig så enkel at siden gamle folk også er folk, er det bortimot fysisk umulig å beholde appetitten hvis frokost, lunsj og middag serveres med få timers mellomrom. At middagssulten ikke har meldt seg til klokken 12.00 når frokost og lunsj nettopp er inntatt, er verken rakettvitenskap eller ernæringsfysiologi på avansert nivå. Det er snakk om sunn fornuft. Bonusen er at de gamle til og med får tid til fritidsaktiviteter når middagen serveres klokken 16.00.
Gode måltider skal være høydepunkter i sykehjemsbeboernes hverdager, men med et regime der maten skal presses på mennesker som allerede sliter med matlysten, er hårreisende. Ut fra en oversikt Aftenbladet publiserte i går, er det også tydelig at de fleste sykehjemmene i regionen har tatt skjeen og gaffelen i en annen hånd og serverer maten når det passer beboerne. Det verken oversikten eller statsministeren kommer inn på, er hvordan det går an å innbille seg at eldre folk synes det er greit med middag når yngre og middelaldrende folk så vidt er ferdige med lunsjen.
Måltidsregimet på sykehjemmene – i hvert fall slik det har sett ut til nå – ser ut til å ha vært mer preget av behovet for å få turnusene til å gå opp enn de eldres behov for god mat og gode omgivelser. For de ansatte som i det store og det hele gjør det de kan for å skape trivsel, kan det heller ikke være givende å arbeide under det som har vært et klokkestyrt opplegg for måltider. Hvorfor det er slik? Trolig fordi de færreste av oss har noe med sykehjem å gjøre før eldre slektninger havner dit og vi tvinges til å bry oss – og gjerne får øye på uholdbare tilstander som middag til håpløse tidspunkt.