Den bortimot tørrlagte avholds- og misjonsbyen Stavanger brukte bare noen år på 1980-tallet til å konvertere til utelivsby. Noen puber som Dickens, Korvetten og en håndfull til hadde riktig nok holdt det gående siden tidlig 1970-tall, men antallet utesteder og konsentrasjonen av uteliv rundt Vågen har hatt sine konsekvenser. En undersøkelse rusforebyggingsorganisasjonen IOGT Norge har gjort for Vårt Land, viser en mindre pen side av utelivsbyen Stavanger.
«Byen er så preget av fyll i helgene at jeg drar sjeldnere ut på byen enn jeg ellers ville gjort», er en av påstandene personer i alderen 18 til 44 år i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim er blitt stilt. Mens 23 prosent i Trondheim er enige i påstanden, er 33 prosent i Stavanger helt eller delvis enige. Følelsen av trygghet og trivsel blir også påvirket av alkoholinntaket. IOGT-undersøkelsen viser at 54 prosent i Stavanger mener byen blir mindre trygg og 56 prosent mener den blir mindre trivelig som følge av høyt alkoholinntak.
Spørreundersøkelser må tolkes med en viss nøkternhet, spesielt siden utebransjen i Stavanger har vist vilje til å drive seriøst. Solid vakthold og få rapporter om bråk inne på utestedene viser at bransjen gjør jobben sin i samarbeid med politiet. Nye utesteder til Fargegata og delvis Stavanger øst har også vært positive bidrag til å gjøre utelivet mer nyansert og mindre konsentrert rundt den berømte og beryktede lysløypa. Utebransjen har gjort sin del av jobben og politikerne har hatt mange mislykkede skjenkerunder de siste 20 årene. Inntrykket av «dridasbyen» Stavanger har likevel festet seg. Verken bransjen eller lokalpolitikerne kan lastes for vorspielkulturen som trolig er hovedårsaken til mye av det åpenlyse rølpet og volden i helgene.
Erfaringene fra Trondheim og Kristiansand tyder på at tidligere skjenketider er et godt virkemiddel, og ved å kutte den siste timen kan antallet voldstilfeller gå ned med 17 prosent.