Nyheter

Leder: Biskop Pettersens metode

I de geografiske og teologiske utkantene av bispedømmet er Erling Pettersen fremdeles en kontroversiell biskop.

Av: Bjørn G. Sæbø

Trolig går det an å påstå at Pettersen står sterkere jo nærmere Stavanger domkirke man kommer. Mandag lanserte biskopen sin avskjedsbok, og på søndag er det offisiell avskjedsgudstjeneste for Erling Pettersen.

Valget av den bergenske biskopen med de mange meningene var kontroversielt i 2009, og utnevnelsen skjedde på tross av det kirkelige votumet der Kjetil Aano var den foretrukne. Kirkeminister Trond Giske så bort fra Kirkerådets avstemning og gikk for det radikale valget i form av Pettersen. Selv om det ikke skal ha vært oppe i forbindelse med utnevnelsen, har Pettersens homofilisyn vært for radikalt for 19 av prestene i bispedømmet, men han har uten tvil vært i kontakt med den øvrige befolkningens. Erling Pettersen har vært nødvendig for å bevege Kirken i liberal og tolerant retning, og det er grunn til å tro at mange har vært stolte av at Stavanger har hatt en biskop som har våget å stå for sitt syn.

Biskopen står på trygg grunn når insisterer på å se verden nedenfra. Hans radikale syn på oljeutvinning og fordeling av ressurser har ikke vært bare enkelt i Stavanger, men en by som skryter av «open port» og sin internasjonale legning er ikke mye verdt hvis ikke biskopen kan argumentere mot strømmen.

Gitaren og sangen på portugisisk etter årene i Brasil er en av metodene Pettersen har brukt for å tilnærme seg menigheter som gjerne har vært skeptiske, men bak alt ligger troen på dialogen. I dagene som fulgte 22. juli 2011 bidro Erling Pettersen til å skape en arena for sorg og fellesskap, og i årene etterpå har dialogen mellom religioner vært biskopens metode. Kanskje naivt, men i en verden der det ropes i ekkokamre og drepes i ulike guders navn, kan det vise seg at Pettersens dialogmetode er den rette vei.

Mer fra Dagsavisen