Sagaen om norske langrennsløperes bruk av astmamedisin fortsetter. Forrige uke avslørte TV 2 at friske utøvere fikk tilbud om astmamedisin før renn sist vinter. Sportssjef Vidar Løfshus forklarer praksisen med at de driver forebyggende helsearbeid. «Dette har ikke noe med astma å gjøre. Det er jo her mange misforstår, vi behandler luftveier. Og det er vår plikt som støtteapparat, slik at folk er friskest mulig», sa han til TV 2.
I juli skrev også VG en sak med tidligere landslagsutøver Siri Halle, som hevdet hun ble bedt om å ta astmamedisin, selv om hun ikke hadde astma eller andre luftveisproblemer. Medisinen ville gi henne en fordel, ble hun fortalt. Tidligere har profiler som Jelena Välbe og Justyna Kowalczyk kommet med sterk kritikk av norsk astmamedisinbruk. Nå har praksisen igjen fått internasjonal oppmerksomhet. Antidopingsjef Timo Seppälä i Finland er blant dem som har kastet seg på, og mener praksisen kvalifiserer til å bli kalt doping.
Hele saken med Martin Johnsrud Sundby, utestengelse og norsk astmabruk har gitt norsk langrennssport en solid ripe i den lenge dopingfrie lakken. Det hjelper ikke å innkalle til årets mest velregisserte pressekonferanse, «ingen» bryr seg dessverre om hvorfor Skiforbundet mener det er bedre å bruke forstøver enn inhalator for å innta astmamedisin. Det er overskrifter som «Norsk skistjerne dopet» og «– Det er doping» som fester seg hos folk flest. Praksisen kan være gjort i beste hensikt, resultatet er uansett et betydelig omdømmeproblem for verdens beste langrennsløpere.
Nå skal Antidoping Norge granske Skiforbundets medisinbruk. Når situasjonen har blitt som den har blitt, er det et helt nødvendig steg. Informasjonen om Johnsrud Sundby-saken og nordmennenes medisinbruk har åpenbart ikke vært god nok til nå. Derfor er det betimelig og viktig at praksisen gjennomgås av et uavhengig organ.