Nyheter

Lakselus kan bremse eksport

Lakseproduksjonen har stått på stedet hvil siden 2012. Dersom ikke luseproblemet løses, spiller det liten rolle at milliardmarkedet i Kina igjen åpnes for norske sjømataktører.

Bilde 1 av 2
Norges sjømatråd lanserte hårete mål for økt Kina-eksport av laks i gårsdagens Dagsavisen. På relativt kort tid vil næringen øke direkteeksporten til Kina fra 4 til 65 prosent. Gitt dagens kilopris og en forventning om at det kinesiske markedet vil fortsette å vokse, anslår sjømatrådet en eksport på 156.000 tonn i 2025, til en verdi av 10 milliarder kroner.

Men det er ikke markedstilgang som har bremset den norske laksenæringen – det er manglende mulighet til økt produksjon. Hovedårsaken er lakselus.

Kommentar: "Norge har inngått en pakt, der vi har sagt fra oss retten til å kritisere Kina" (Lars West Johnsen)

Vil ha nye arealer

– Vi står overfor en virkelighet der vi ikke har vært i stand til å øke produksjonen siden 2012, basert på de kriteriene som er lagt for næringen. I denne perioden har det vært stagnasjon. Samtidig har etterspørselen etter laks økt, og gjort sitt til rekordhøye priser, sier lakseanalytiker i Norges sjømatråd, Paul Aandahl.

– Hvor realistisk er 2025-målet?

– Såpass mange år fram i tid er det vanskelig å si, men det er klart: Det begynner å haste. Skal vi opp på en så høy produksjon, må en ta nye arealer i bruk. Og vi ser at det er stor motstand i Norge mot dette. Jeg tør ikke si noe om realismen i det, men potensialet med den etterspørselen vi ser globalt, tror vi det er mulig å flerdoble produksjonen og likevel være lønnsomme.

– Langt fra forsvarlig

Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, ber om en realitetsorientering.

– Med de utfordringene næringen står overfor i dag, er ikke en slik produksjonsvekst – med dagens teknologi med åpne merder – i nærheten av å være forsvarlig.

Lundberg mener næringens største problem er at produksjonen foregår i åpne merder langs kysten. Lakselus er det store problemet, men også rømming og kjemikaliebruk i de åpne anleggene påvirker etablerte økosystem negativt, påpeker Naturvernforbundet, som har et klart krav:

– Det er potensial for vekst i næringen, men det må foregå i lukkende anlegg. Det samme gjelder dagens produksjon – den må over i lukkede anlegg.

Så skal rett være rett: Det går langt fra dårlig med norsk laksenæring. To forhold står sentralt: Til Kina har den norske lakseeksporten reelt sett vært langt høyere enn 4 prosent, fordi en betydelig andel har funnet veien via andre land. Enda viktigere er prisveksten på laks, fra om lag 40 kroner per kilo i 2010, til 65 kroner i 2016.

Etter rekordåret 2015 vokste den totale sjømateksporten – der laks er den sentrale driveren – med 23 prosent i 2016. Da ble det eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner.

Et mål for både næringen og politikerne er en femdobling av eksportverdien innen 2050 – altså opp mot 500 milliarder kroner. Da fiskeriminister Per Sandberg (Frp) kommenterte 2016-rekorden, høynet han like godt lista:

– Jeg tror en femdobling kanskje er litt beskjedent.

Les også: På fisketur til Beijing

Trafikklys

I januar lanserte fiskeriministeren det såkalte «trafikklyssystemet» for oppdrettsnæringen, som trer i kraft til høsten.

Kysten er delt inn i 13 soner, der miljøbelastningen skal måles. Der luseproblemet er under kontroll, gis det grønt lys for vekst. Står det dårligere til, fryses produksjonen med gult lys, eller det gis rødt lys som betyr reduksjon.

Terje Svåsand, programleder for akvakultur på Havforskningsinstituttet (HI), sier det er korrekt at det ikke har vært økning i lakseproduksjonen de siste fire-fem årene. Det betyr omtrent 1.3 millioner tonn laks og ørret årlig.

– Det er stor aktivitet i næringen for å redusere problemene. Det jobbes mye med andre teknologier, med lukkende anlegg og nye metoder for å bekjempe luseproblematikken, sier Svåsand.

Bærekraft

– Hva bremser videre vekst i produksjonen?

– Det er miljøet som setter grenser. Miljøproblematikk utgjør den største utfordringen, sier Svåsand.

HI sitter i trafikklyssystemets styringsgruppe som skal gi Fiskeridepartementet miljøråd, sammen med blant andre Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet.

– Det er egentlig unikt på verdensbasis at en tar slike miljøhensyn når det gjelder vekst – det er en omlegging i forvaltningen av oppdrettsindustrien, sier forskningssjef ved NINA, Tor Fredrik Næsje.

Mer fra Dagsavisen