Kvinnen bak K-en

I forbindelse med stortingsvalget har Rogalands Avis intervjuet toppkandidatene til de åtte største partiene som stiller til valg i Rogaland. I dag er det Olaug Bollestad (KrF) sin tur.

– Vårt utgangspunkt er «menneskeverd i sentrum», og at alle er like mye verdt. KrF fører en helhetlig politikk, men folk stopper ofte opp etter k-en. Vi må klare å åpne folks øyne og utvide horisonten deres, sier stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF).

Hun tror KrF, som mange andre partier, kan være offer for fordommer. Hun mener K-en i partinavnet ikke kun står for selve kristendommen, men for alle verdiene kristendommen bærer med seg. Hun tror disse verdiene bør appellere til kristne, så vel som til dem som ikke har noen tro.

– KrF er mer enn bare K-en, men samtidig er K-en det som gjennomsyrer alt. Vi har vårt kristne grunnfjell, og det skal vi forvalte. K-en handler om søndager, kirker og bedehus, men samtidig handler det om mer enn det. Det handler om medmenneskelighet, nestekjærlighet og menneskeverd, sier Bollestad, og fortsetter:

– Hele samfunnet vårt er bygd opp rundt den K-en, nesten uten at vi vet det selv. Hadde det ikke vært for den hadde vi ikke hatt sykehus, skoler eller drevet med rusomsorg.

Selv er hun tydelig i sin kristne tro, men hun har stor respekt for dem som ikke deler den.

– Vi har mange gode verdier som mange er enig i, og jeg vet at det finnes mennesker som stemmer KrF selv om de ikke er kristne selv, nettopp fordi vi har en god politikk. Det synes jeg er flott, og jeg skulle ønske det var flere som så det. Det er ingenting i veien med å stemme KrF selv om K-en er der.

– Er du en typisk Krf-er?

Bollestad ler, og tenker seg litt om.

– Jeg er nå en helt vanlig dame som har vært sjef på sykehuset og har fire barn. Jeg går ikke bare i kirken, men jeg går dit og.

– Men det har hendt at folk har sagt «Hæ, er DU Krf-er?», sier hun og ler.

Hun tar seg ikke nær av det, men lurer på hvorfor folk blir så overrasket. Hun har en teori om at det kanskje er fordi hun er frittalende, fordi klærne er fargerike og fordi hun alltid spør hvorfor.

– Både i Stortinget og innad i partiet stiller jeg mange spørsmål. Jeg synes det er viktig å spørre hvorfor. Gjør vi det på denne måten fordi vi alltid har gjort det sånn, eller hvorfor gjør vi det egentlig?

Hele Ålgård stilte opp

Bollestad er fra Jørpeland, men i 1988 flyttet hun og mannen Jan Frode til Ålgård. Sammen var de engasjerte, og gjorde både fotballbane, St. Hans-feiringer og barnekor til en realitet i nabolaget. 
I 2003 ble Jan Frode alvorlig syk. Han fikk hjerneblødning, og som intensivsykepleier visste Bollestad at sjansene var små for at mannen kom til å bli frisk uten varige mén. Hun lastet ham inn i bilen, og kjørte ham så nærme sykehuset at dørene gikk opp av seg selv. Han ble sendt videre til Bergen, og Bollestad fulgte med. Det som skjedde i tiden etterpå, var det som motiverte henne til å gå inn i politikken.

– Hele nabolaget – nesten hele Ålgård, engasjerte seg da vi hadde det som verst. Noen klipte hekken vår, noen skiftet dekk på bilen og andre malte huset vårt. Jeg var utrolig imponert over lokalsamfunnet, spesielt med tanke på at vi var innflyttere, sier Bollestad, og forteller at det blant annet kom så mye hjemmebakst at de måtte låne naboens fryser.

Kort tid etterpå fikk Bollestad spørsmål om å stille på lista til kommunestyret i Gjesdal.

– Da følte jeg meg klar for å gi tilbake til lokalsamfunnet. Jeg var opptatt av at alle som opplever krise må ha et lokalsamfunn som bryr seg – uavhengig av hvem du er eller størrelsen på lommeboken di, forklarer hun.

Bollestad gikk gjennom partiprogrammene til H, Ap og Sp. Hun fant mye god politikk hos alle, men valget falt til slutt på KrF. Det var de som delte hennes menneskesyn, og hennes kristne ståsted. 

Deretter gikk det slag i slag. Etter fire år i kommunestyret ble hun ordfører i Gjesdal kommune, i 2013 fikk hun spørsmål om å stå på stortingslisten til KrF Rogaland, og i år ble hun valgt til første nestleder for partiet.

– Sammenlignet med mange andre politikere kan du kanskje si at jeg har hatt en lynkarriere.

Bollestad sier hun ikke bryr seg så mye om titler og posisjoner. Hun synes det er fantastisk at partiet viser henne tillit, men det viktigste for henne er at hun får gjort noe skikkelig.

– På Stortinget havnet jeg i helse- og omsorgskomiteen. På grunn av min helsebakgrunn forstår jeg spesialhelsetjenesten og språket som brukes. Det har vært en fordel, og det har nok vært viktig med noen som ikke har gått «politikerskolen», men som faktisk har jobbet med dette i virkeligheten.

Åpen dør

Hun tror bakgrunnen hennes fra Jørpeland har vært med på å forme henne. Moren hennes var psykisk syk store deler av livet hennes, men likevel var hun engasjert i Frelsesarmeen og hadde det sosiale hjertet med seg i periodene hun var frisk. Faren var rødere enn SV, ifølge Bollestad. Han var fagforeningsmann, og opptatt av at liv og lære skal samsvare.

– «Du kan ikke bare sitte i kirken og mene ting. Mener du at nestekjærlighet er viktig, så åpner du døren for alkoholikeren», pleide han å si. Og det har jeg nok tatt med meg. Det spennet fra Frelsesarmeen til fagforeningen.

Å ha en åpen dør er noe Bollestad har levd etter lenge, og i tillegg til foreldrene, takker hun den gamle nabokonen Ingeborg fra Jørpeland for det.

– Ingeborg hadde tid til å lukke opp hjemmet sitt for meg. Hun serverte både brus og jødekaker, men det var ikke det som betydde noe. Det var tiden hun ga og omsorgen hun viste som var viktig.

Bollestad tror Ingeborg var en av drivkreftene som gjorde at familien Bollestad alltid har holdt døren åpen. Hos dem har ungene alltid fått lov til å ha med seg venner hjem, og huset har vært tilgjengelig for dem som har ønsket det. Faktisk har døren hennes vært så åpen i så mange år, at det er først nå som barna er voksne at hun har turt å male veggene hvite og kjøpe seg en farget sofa.

– Som del av et lokalsamfunn og som politiker må jeg oppmuntre folk til å bry seg. Det var det som skjedde da mannen min ble syk – at folk brydde seg. Og det var da jeg skjønte hvor viktig det er å ha et nettverk. Mister vi fellesskapet, mister vi mye. Jeg synes det er en viktig verdi, og det var tross alt det som gjorde at jeg gikk inn i politikken i utgangspunktet.

Inkluderer barna

Hun mener det er vanskelig å skille mellom politiker-Olaug og mamma-Olaug. Og som mange andre foreldre, er det barna hun har kjærest. Når hun vet at mannen og barna har det bra, har hun det bra. Har de det vondt, har hun det vondt.

– Selv om de er voksne er de alltid ungene mine. Deres humør påvirker mitt, og sånn kommer det til å være til jeg havner på gamlehjem.

Dessuten har hun alltid oppmuntret barna til å spørre dersom de lurer på noe, og de har vært like delaktige som henne og mannen når de har diskutert hennes rolle i politikken.

– Når du er en offentlig person utsetter du ikke bare deg selv for oppmerksomhet, men også ungene dine. Derfor spurte jeg dem både før jeg ble ordfører, før forrige stortingsvalg og denne gangen, om det var greit for dem.

Bollestad ler, før hun utbryter:

– Sønnen min sa «du har alltid sagt at jenter kan like mye som gutter, så da må du jo vise det i praksis». Og det må jeg jo!

Personalia:

Navn: Olaug Bollestad
Født: 04.11.1961
Bosted: Ålgård
Sivilstatus: Gift, fire barn
Stilling: Stortingsrepresentant for Rogaland KrF og første nestleder i KrF

Olaug Bollestads viktigste sak:

Menneskeverd. Det er en verdi du har fordi du er menneske, uavhengig av funksjon, kjønn eller hudfarge. Vi kan snakke om veier, landbruk og olje, men menneskeverd er det viktigste.

Olaug Bollestad roser en motstander:

Bent Høie (H) har en flott personlighet. Vi kan være dundrende uenige før vi gir hverandre en klem og går videre til neste sak. Det er en viktig egenskap som jeg håper jeg har selv. For politikk handler om å få til ting sammen, og da må vi respektere at vi er uenige i noe. Vi må skille sak og person, og det er han god på. Så må jeg også nevne Iselin Nybø (V). Vi har det veldig kjekt sammen, selv om vi er politisk uenige.

Les også de andre intervjuene i denne serien:

Solveig Horne (Frp): Kom styrket ut av stormen

Hadia Tajik (Ap): Lar seg ikke styre av hatet

Anna Kvam (MDG): Ung og grønn i oljefylket

Solfrid Lerbrekk (SV): SVs unge håp

Geir Pollestad (Sp): Senterpartiet vil erobre byene

Iselin Nybø (V): Venstres «flinke pike»

Bent Høie (H): Den følsomme ministeren