– Kutt i skolen i Stavanger vil ramme hardt

Skolene Ullandhaug, Austbø, Tastaveden og St. Svithun mister hver fire lærerstillinger på ungdomstrinnet etter at den blåblå regjeringen fra 2016/2017 avvikler et prøveprosjekt den rødgrønne regjeringen satte i gang i 2012.
– Kutt av 16 stillinger er et kraftig slag mot Stavanger-skolen. Dette vil ramme elevene. Det blir mindre tid til hver enkelt av våre barn, sier Dag Mossige, Aps fraksjonsleder i kommunalstyret for oppvekst, til RA.

Ikke evaluert

Han reagerer på at Kunnskapsdepartementet heller ikke har hatt en større evaluering av effekten, slik retningslinjene tilsier.
– Å skulle gå til oppsigelser av 16 lærerstillinger er selvsagt negativt. I tillegg stoppes et prosjekt før det er evaluert. Er ikke Kunnskapsdepartementet interessert i kunnskap? Det er litt spesielt at Kunnskapsdepartementet ikke gidder å hente inn kunnskap fra et prosjekt som koster 1,5 milliarder kroner, sier Mossige.
Han spør seg om regjeringen egentlig ikke ønsker å se effekten av økt lærertetthet.
– Er regjeringen redd for svarene en vil finne? Er en redd for at vi i Ap har rett når vi sier at lærertetthet er uhyre viktig, spør Mossige.

– Sårbar periode

Han vil verne om tilpasset undervisning og større muligheter til å følge opp elevene én og én.
– Ungdomsskoleelever er i en ekstremt sårbar periode. Høy lærertetthet er spesielt viktig for elever som sliter litt. Med mer tilpasset opplæring opplever de at de mestrer mer, sier Mossige.

– Reduserer

Ap-politikeren mener det også vil gi økonomiske og sosiale gevinster på sikt å sette inn ekstra lærerkrefter, i tillegg til bedre faglig nivå i de ulike klassene.
– Ett av formålene med prosjektet er å redusere behovet for spesialundervisning senere. Utdanningsdirektoratet har også, i et notat til Kunnskapsdepartementet, gitt uttrykk for at tilpasset opplæring har bedret karakterer, sier Mossige.

– Kjempebra ordning

Rektorer RA har vært i kontakt med er naturlig nok fornøyde med prøveordningen.
– Vi synes det har vært en kjempebra ordning. Vi har fått inn flere lærerkrefter, og det har særlig økt muligheten for tilpasset opplæring. Med flere lærere har vi lettere for å følge opp enkeltelever, sier Åsmund Glende Jakobsen, rektor på Austbø skole.

Matte og norsk

Hundvåg-skolen har i hovedsak satt inn de ekstra ressursene i matte og norsk.
– Vi synes det har hatt en veldig god effekt. Vi har for eksempel kunnet ha to lærere i klasserommet, det gir fleksibilitet, både til å kunne dele inn i grupper og følge opp enkelt-elever, sier Jakobsen.
Han mener også at styrkingen fungerer godt også utenom det rent faglige.
– Vi tror også prøveordningen har vært god for det sosiale miljøet på skolen, både elever imellom og mellom lærere og elever, sier Austbø-rektoren.

– Synd

Rektor Tora Bjordal på Ullandhaug skole er også blant dem som svært gjerne ser at ordningen fortsetter.
– Det er synd at denne ordningen forsvinner. Effekten av ordningen har vært veldig bra. Vi har kunnet tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, sier Bjordal.
Skolen har satt inn ekstra lærerkrefter i matematikk, naturfag og lesing.
– Vi har hatt lesekurs og muntlige prøver, slik at elever har fått vist hva de kan, sier Ullandhaug-rektoren.
Hun trekker også fram de sosiale effektene.
 – Elever og lærere har fått et bedre forhold, i og med at det er mer tid til den enkelte elev, sier Bjordal.