Følg RA på Facebook og Twitter!
Tekst: Jarl Endre Egeland, Medlem av Stavanger bystyre (H), Varamedlem kommunalstyret for byutvikling
Stavanger kommune består i dag av cirka 68 km² landareal og har en befolkning på cirka 132.000 mennesker. Det betyr at vi per i dag har en befolkningstetthet som et moderat europeisk tettsted. Om Stavanger kommune skulle hatt samme befolkningstettheten som for eksempel Barcelona, skulle vi vært cirka 1.085.000 innbyggere i Stavanger. Vi kan med dette slå fast en gang for alle at vi har ikke arealmangel, men vi har et enormt potensial for å bli mer rasjonelle og bærekraftige i arealpolitikken. Særlig om man ønsker å være en smartby, verne deler av trehusbebyggelsen, bygge rimeligere boliger og redusere behovet for transport. Det siste er etter mitt skjønn et viktig poeng da de fleste er opptatt av transportløsninger, men den store samfunnsgevinsten kan enklest bli realisert ved å disponere arealene sine på en slik måte at man ikke behøver å transportere flere varer eller mennesker enn høyst nødvendig. Dette oppnås blant annet gjennom en aktiv bydelsutvikling hvor folk har tilgang til sine daglige behov i gåavstand og hvor bydelene lever 18/7, 18 timer i døgnet, 7 dager i uken etter prinsippet om «Timinuttersbyen».
Suksessen til Norges eneste ordentlige by, Oslo, er summen av flere prinsipper som til sammen gir en helhetstankegang. I Oslo kunne man kan ikke si ja kun til det man liker og nei til ting man ikke synes meget om. For eksempel så har Oslo en tverrpolitisk og konsekvent praktisering av «markagrensen», gode og varierte kollektivtilbud og urban utbygging med levende bydeler. Bergen har med sin bybane forstått dette og mesteparten av fortetting, transformasjon og renovering i kommunen skjer nå langs bybanen.
I statusrapporten for Bypakke Nord-Jæren som ble presentert i siste bystyremøte for sommeren står det å lese på side 4, Rådmannens vurdering, 5 avsnitt, «En god måloppnåelse forutsetter videre at kommuneplanene følger opp med en arealpolitikk som bygger opp om de investeringene som blir gjort gjennom Bypakke Nord-Jæren.»
Det betyr i praksis at Stavanger kommune har inngått en solid forpliktelse med hensyn til arealutnyttelse idet forrige bystyre sa ja til Bypakke Nord-Jæren. Investeringene på 28 milliarder kroner er i praksis verdiløs og vil sende Stavanger inn i en økonomisk marerittlignende tilstand om få år dersom man ikke praktiserer et rigid jordvern sammen med en høy, tett og effektiv transformasjon og utbygging langs og i influensområdet til eksisterende og nye kollektivløsninger. Med andre ord man har ikke «lov» til å nekte for eksempel høyhus i Paradis eller 5-etasjer leilighetsbygg langs Madlaveien eller Lagårdsveien så lenge man har sagt ja til Bypakke Nord-Jæren.
Forpliktelsene i Bypakke Nord-Jæren sier at man må bygge veldig komprimert i og rundt kollektivknutepunkt og særlig der hvor flere kollektivmidler møtes som for eksempel buss og tog.
Poenget mitt er at byggingen av dette kollektivsystemet gir enorme muligheter samtidig som det gir enorme forpliktelser innen blant annet arealforvaltningen og boligpolitikken.
Vi må først og fremst sørge for en tett, effektiv og urban bebyggelse langs bybåndet, dernest må vi blant annet sørge for at foreldrene flytter ut av eneboligene omtrent samtidig med sine barn slik at familieboliger frigjøres til neste generasjon. Dette kan oppnås ved at vi for eksempel begrenser byggingen av eneboliger, rekkehus til fordel for gode urbane miljøer i influensområdene til kollektivsystemet. På denne måten kan vi få til en attraktiv by med en diversifisert boligmasse og spennende bo- og arbeidsmiljøer som tiltrekker seg mennesker. Vi er som lokalsamfunn alltid i en konkurranse med andre kommuner, nasjonalt og internasjonalt, om å tiltrekke oss de «gode menneskene» og det må vi ta på alvor om vi ønsker oss et spennende mangfold.
Den store forpliktelsen vi i Stavanger har inngått og som sto å lese mellom linjene i Bypakke Nord-Jæren er altså en målrettet transformasjon særlig langs «Bybåndet» mellom Stavanger og Sandnes, samt langs aksen fra Stavanger sentrum til Hafrsfjordbroen.
Å si ja til Bypakke Nord-Jæren samtidig som man sier nei til høykvalitets urban utvikling langs kollektivaksene blir omtrent som å si at man er «litt gravid» og vil ikke være særlig bærekraftig verken for samfunnsøkonomien eller miljøet. Har man sagt A, må man altså si både B, C og så videre Ingen av oss i dagens bystyre eller i administrasjonen har i dag det privilegiet at vi kan avvise forpliktelsen det henvises til lenger oppe i teksten.
Oppfordringen til å følge opp disse forpliktelsene på en konsekvent måte går først og fremst til medlemmene i kommunalstyret for byutvikling og Rådmannen. Samtidig som jeg må be samtlige bystyremedlemmer om å ha dette i bakhodet i forbindelse med framtidige regulerings- og byggesaker og da særlig med hensyn på blant annet Sentrumsplanen, IKDP Forus og Områdeplanen for Forus Øst med flere.
En fortsatt fin sommer ønskes de gode borgerne av Stavanger!