Debatt

KRONIKK: Flere hjemløse til Stavanger

Eg ønske flerne hjemlause i Stavanger, og i oktober komme der ein gode gjeng.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

av: Per Inge Torkelsen, bystyrerepresentant for Venstre

I fjor sommar va kånå mi og meg i Viborg i Danmark. Her blei me oppmerksomme på ein haug med skulpturar som va plasserte rundt omkring i sentrum. Det e ein vandreudstilling, og skulpturane e lagde av Jens Galschiøt i Odense. «De hjemløse» hette udstillingen, og skulpturane e mennesker i full størrelse, med navn som «Posedamen», «Musikanten», «Tiggeren» og «Uteliggeren».

I tillegg har skulpturane små plakettar, med ein liden tekst, som: «Jeg heter Jens Knudsen, og var snekker i 25 år. Så gikk bedriften konkurs, og min kone gikk fra meg. De siste 12 årene har jeg vært hjemløs, og bodd på gata.»

Kånå mi og meg blei betatt og rørte av disse skulpturane. De va så enkle og selvfølgelige, samtidigt som de va så kompliserte og anderledes. Det va ein vakker og tankevekkande framstilling av folk så slide. Nå fekk me se litt bag og inni disse personane. Skulpturane blei plutseligt levandes mennesker med ein interessante historie.

Plutseligt blei det mennesker du hadde lyst å lera merr om, og ble bedre kjent med. Det blei ein aha-opplevelse kor me tenkte at dette va flott, og korfor e det ikkje blitt gjort før?

Me treffe de kver dag, i sentrum. Någen e fra Stavanger og Norge, og någen komme fra udlandet. Ofta syns me det e litt beklemmande, og nesten irriterande. Korfor ska de minna meg på kor godt eg har det? Eg va jo i så godt humør, og nå blei eg leie meg. Eg kjenne någen av de fra oppveksten, og tenke kor tilfeldigt og uforudsigbart livet kan ver.

Vanligvis går me rett forbi, og prøve å ikkje se på de. Men av og te kjøbe me heldigvis et blad, og gjer någen kroner. Og av og te slår me av ein prat, og kose oss litt.

Eg traff ein: «Kan eg få 20 kroner av deg, Per Inge? Det e siste gang eg ber om pengar, for nå e mor døde, og i neste uga får eg øve tri millionar...»

I Viborg va det Kirkens Korshær (Frelsesarmeen) som stod for udstillingen. I oktober e det 40 år siden Frelsesarmeen i Norge og Stavanger begynte arbeidet sitt innen rusomsorg. De fortjene òg ein takk, ei jubileumsfeiring og ein hyllest.

Eg har vært i kontakt med Jens Galschiøt i Odense, og nå har eg fått te ein avtale. I oktober får me ni nye hjemlause te Stavanger, og de ska ver her te rett øve jul. De har foreløbigt vært i ni forskjellige land. For någen år siden va de ein tur i Oslo, og de har vært i Danmark, England, Irland, Italia, Portugal, Belgia, Ungarn og Romania. Og nå komme de på besøg te Stavanger.

Eg har kontakta privatfolk som har sagt seg villige te å dekka mesteparten av udgiftene, og eg håbe kommunen vil stilla med resten. Frelsesarmeen vil stilla med musikkorps. Og fest.

De ni skulpturane e tenkt plassert i nærheden av der kor tiggare, musikantar og asfaltselgare vanligvis oppholde seg i byen vår. Eg håbe de vil ble ein liden tankevekkar, og at de vil frambringa empati og gode følelsar.

Eg har lyst å oppfordra skoleelevar te å oppsøga disse skulpturane. Finna adle ni, og gjerna skriva ein historie/stil om de. Kan det ver at to av disse personane e, eller har vært kjerestar? Korfor blei de hjemlause? Kan det sama skje med meg eller deg? E der någe me kan gjør?

Nå får me flerne hjemlause i Stavanger, og så må me få færre og færre. Heilt te me har ingen. Heilt te adle har sitt eget hjem som de kan gå te med verdighed.

Korfor ska de minna meg på kor godt eg har det?

Mer fra: Debatt